Angi søkeord

Livsstilsendringer i kombinasjon med eventuell medisinsk behandling kan skape balanse i kolesteroltallet. Foto: Shutterstock

Livsstilsendringer i kombinasjon med eventuell medisinsk behandling kan skape balanse i kolesteroltallet. Foto: Shutterstock

Alt om høyt kolesterol

Kolesterol er nødvendig for at kroppen kan fungere. Kolesterol kan også i noen tilfeller påvirke kroppen negativt. Derfor er det godt å ha kontroll på målverdien og vite hva du kan gjøre hvis du ikke når den.

Annonse:

Å ha kontroll på kolesteroltallet er spesielt viktig for dem som er i risikogruppen, for eksempel personer med hjerte-kar-sykdom eller diabetes. Nye, lavere målverdier for risikogruppene begynner nå å bli brukt i flere og flere regioner. Hvis du ikke når målverdien med den vanlige legemiddelbehandlingen, kan det være nødvendig å øke dosen av statiner eller tilføye et kolsterolsenkende middel.

Nødvendig for kroppen

Kolesterolet i kroppen kommer dels fra det du spiser, dels dannes det i kroppen, hovedsakelig i leveren. Alle celler i kroppen har bruk for kolesterol, som er et fettstoff (et lipid). Framfor alt har hjernen bruk for kolesterol for å fungere. Kolesterol er også et råmateriale for produksjon av kvinnelige og mannlige kjønnshormoner og er nødvendig for at kroppen skal kunne produsere D-vitamin.

Det meste av kolesterolet i kroppen produseres i leveren, og derfra føres det ut i kroppen via blodet. Det er også leveren som tar seg av det overskuddet som er tilbake, og omdanner det til gallesyre. Selv om kolesterol er nødvendig, kan det samtidig være skadelig for oss.

Det «gode» og det «dårlige» kolesterolet

For at kolesterol skal kunne transporteres ut i kroppen, behøver det en form for innpakning, siden det ikke er løselig i vann. Disse innpakningene kalles lipoproteiner og finnes i flere forskjellige typer.

  • VLDL (very low density lipoprotein) er de største lipoproteinene, som også transporterer fett rundt i kroppen. Når VLDL kommer ut i blodbanen, omdannes det etter litt til LDL (low density lipoprotein). Dette lipoproteinet har lav tetthet og er det som også går under navnet «dårlig» kolesterol. Det er overskuddet av LDL som kan sette seg i karveggene og senere forårsake hjerte-kar-sykdom.
  • HDL (high density lipoprotein) er det som også går under navnet «godt» kolesterol. HDL rydder opp i blodbanene ved å ta overskuddet av kolesterol med tilbake til leveren. Fungerer dette systemet perfekt, vil det være en balanse mellom disse to typene lipoproteiner. For lite av det gode er like så ille som for mye av det dårlige.

Kolesteroltallet

Et forhøyet kolesteroltall skyldes normalt dårlig livsstil eller arvelige faktorer. Et fåtall rammes av den arvelige sykdommen familiær hyperkolesterolemi (FH). Personer med denne sykdommen har stor risiko for å utvikle hjerte-kar-sykdom. Den vanligste årsaken er imidlertid arv og dårlig livsstil. Både røyking, overvekt og stress er faktorer som øker risikoen for hyperlipidemi (høyt kolesteroltall). Forhøyet kolesterol i kroppen, spesielt LDL-kolesterol, kan forårsake åreforkalking med blodpropper til følge.

Hyperlipidemi påvirker langsomt blodkarene ved å gjøre dem stivere og trangere. Generelt ses ingen tidlige symptomer på dette, og derfor er det en god idé selv å ha kontroll på kolesteroltallet. Kolesteroltallet måles i mmol per liter blod (mmol/l).

  • LDL bør være under 3,0 mmol/l.
  • HDL bør være over 1,0 mmol/l (menn).
  • HDL bør være over 1,2 mmol/l (kvinner).
  • Totalkolesterol (HDL + LDL) bør være under 5,0 mmol/l.

Kolesteroltallet måles ved å ta en blodprøve hos legen. Legen danner seg samtidig et helhetsbilde av den generelle helsen din, siden det også bør tas hensyn til evetuelle andre sykdommer. Deretter vil legen vurdere den samlede risikoen for framtidige hjerte-kar-sykdommer.

Det anbefales at man snakker med lege om kolesteroltallet, og om hvilke endringer man bør gjøre i livet.

Risikogrupper

Personer med diabetes eller hjerte-kar-sykdom bør være ekstra oppmerksomme på kolesteroltallet (målverdien). Har man åreforkalking og/eller diabetes, er man i risikogruppen for høyt kolesteroltall, som for eksempel kan føre til hjerteinfarkt. LDL-verdien bør for personer i denne risikogruppen derfor være under normalverdien.

  • LDL bør være under 2,5 mmol/l (visse land har denne nedjustert til bare 1,8 mmol/l, som anbefales i Europa) 

Er du usikker på om du er i risikogruppen, bør du kontakte lege.

Medisinsk behandling av høyt kolesterol

Det er viktig at kroppens kolesteroltall er i balanse. Derfor behandler man ved enten å heve eller senke tallet, avhengig av pasientens behov. Ligger det en annen sykdom til grunn for ubalansen, bør man først behandle denne.

Medisineringen avhenger av hvilken form for høyt kolesterol du er rammet av.

Hvilke legemidler brukes mot høyt kolesterol?

Det er flere forskjellige grupper legemidler som brukes til å regulere kolesteroltallet:

  • statiner
  • resiner
  • fibrater
  • kolesterolsenkende medisin

Disse brukes for å redusere risikoen for hjerte-kar-sykdom. Foruten disse brukes også naturlegemidler som inneholder kolesterolsenkende omega 3-fettsyrer.

Statiner

Statiner hjelper ved å hemme oppbyggingen av kolesterol i leveren, noe som minsker LDL-konsentrasjonen i kroppen. Statiner er i dag det foretrukne valget for behandling av hyperlipidemi, selv om de kan gi bivirkninger i både mage-tarm-kanalen og musklene. Ømhet, smerter eller svakhet i musklene er derfor noe man bør være oppmerksom på. Det kommer flere bivirkninger hvis man bruker høyere doser.

Resiner

Resiner binder gallesyrer i tarmen. Ved å hindre at de gjenopptas i blodet, kan det føre til en økt nedbryting av kolesterol i leveren. Dette minsker også mengden LDL-kolesterol. Generelt brukes resiner i kombinasjon med andre legemidler. Man har i studier påvist at resiner har en positiv effekt på åreforkalking. Resiner kan imidlertid medføre fordøyelsesbesvær som forstoppelse og kvalme.

Fibrater

Fibrater kan bidra til at det totale kolesterolnivået senkes, mens det nyttige HDL-kolesterolet økes. Dette skyldes fibratenes gunstige effekt på omsetningen av kolesterol. Det er imidlertid også en risiko for bivirkninger i form av for eksempel kvalme og diaré. Kombineres fibrater og statiner, økes i visse tilfeller risikoen for muskelsmerter.

Kolesterolsenkende medisin

Kolesterolsenkende medisin virker ved å blokkere tarmens kolesterolopptak. Dettte legemiddelet brukes både alene og sammen med statiner. Som ved de andre medisingruppene mot hyperlipidemi kan også denne typen legemidler forårsake mageproblemer.

Kombinasjon av behandling og livsstilsendringer

Det er individuelt hvilken medisin som brukes mot høyt kolesterol. Ved kombinasjonen av flere legemidler vet man at statiner og fibrater kan forårsake muskelsmerter, og da kan det være aktuelt å velge et annet legemiddel. Behandlingen er derfor basert på hvor høyt kolesteroltallet er, men også den generelle helsen samt de risikofaktorer som kan være for å utvikle hjerte-kar-sykdom.

Det er viktig å kombinere medisineringen med livsstilsendringer.

Hvis du ikke når målverdien

Det kan være vanskelig å har et balansert kolesteroltall, både under og etter behandlingen. Er man i risikogruppen og ikke kan komme under 2,5 mmol/l, bør man drøfte ytterligere behandlingstiltak med legen. Det finnes følgende alternativer:

  1. Økning av dosen av statiner, noe som gir en ytterligere senkning av LDL-kolesterol på 10 prosent. Dette øker imidlertid også risikoen for bivirkninger i musklene i form av muskelsmerter.
  2. Tilføyelse av en kolesterolsenkende medisin til den tidligere statinbehandlingen. Dette gir en senkning av LDL-kolesterol på cirka 25 prosent. Bivirkningene av den kolesterolsenkende medisinen er oftest milde.

Ditt liv – dine muligheter

Foruten arvelige faktorer er livsstilen den vanligste årsaken til høyt kolesterol. Stress og røyking og for mye alkohol forhøyer ikke bare kolesteroltallet, det øker også risikoen for hjerte-kar-sykdom. Du har mulighet til å forebygge så vel som justere et høyt kolesteroltall ved å gjøre noen endringer i livsstilen. For eksempel fører et overdrevet inntak av alkohol ofte til overvekt, og man ser likeledes at mange hyperlipidemipasienter har et høyt inntak av alkohol. 

Røyking påvirker kolesteroltallet både direkte og indirekte, og det øker ikke bare bindingen av LDL-kolesterol til blodbanene. Det senker også nivået av det gode HDL-kolesterolet. Røykestopp er et av de viktigste tiltakene hvis man har høyt kolesterol.

Gi deg selv muligheter!

Den viktigste grunnen til at du bør endre livsstil, er at du skal få det bedre. Derfor er det det første skrittet sammen med en eventuell medisinsk behandling.

  • Spis sunnere og velg mat av bedre kvalitet. Velg grønnsaker, bønner, rotfrukter, frukt, bær og fiberrik mat, eventuelt sammen med fisk og magert kjøtt. En bedre kost og daglig mosjon kan bidra til vekttap, noe som senker risikoen for høyt kolesterol.
  • Stump røyken: Gi kroppen sjansen til å få det bedre – slutt å røyke! Det finnes hjelp og veiledning både hos legen og på internett.
  • Mosjon er bra for nesten alt. Daglig mosjon øker også kroppens produksjon av det gode kolesterolet, og det forebygger ikke bare hjerte-kar-sykdom, men forbedrer også helsen generelt.

Slik får du kontroll på kolesteroltallet

En svensk studie viser at senkning av kolesteroltallet minsker risikoen for dødelighet i forbindelse med hjerte-kar-sykdommer med opptil 40 prosent. Det er derfor verdt å holde kontroll på verdien, ikke minst hvis du tilhører en av risikogruppene. Snakk med legen om din målverdi og hva du kan gjøre for å påvirke den. Det kan også sterkt anbefgales at du tar en titt på livsstilen din: Bør du minske alkoholinntaket, slutte å røyke, mosjonere litt mer eller legge om kosten i en sunnere retning.

Ved hjelp av slike livsstilsendringer i hverdagen kombinert med eventuelle legemidler kan du gjenskape balanse i kolesteroltallet. Én ting er sikkert, kolesterol er livsviktig!

Annonse:

Denne sykdommen handler om:

Livsstilsendringer i kombinasjon med eventuell legebehandling kan sikre et balansert kolesterolnivå.

Livsstilsendringer i kombinasjon med eventuell legebehandling kan sikre et balansert kolesterolnivå.

Alt om høyt kolesterol

Kolesterol er viktig for en godt fungerende kropp, men kan i noen tilfeller virke mot sin hensikt. Derfor bør man holde øye med verdiene og vite hva man skal gjøre ved for høye verdier. 

Annonse:

God kontroll på kolesterolverdiene er spesielt viktig for deg som tilhører en risikogruppe, for eksempel at du har hjerte- og karsykdommer eller diabetes. Nye, lavere målverdier for disse risikogruppene er nå vanlig. Det er mulig å heve statindosen eller legge til kolesterolhemmere, hvis man ikke når målverdiene ved vanlig legemiddelbehandling. 

Nødvendig for kroppen

Kolesterolet i kroppen stammer delvis fra det du spiser og delvis fra det kroppen produserer, hovedsakelig i leveren. Alle cellene i kroppen trenger kolesterol, som er et fettstoff (en lipid). Spesielt trenger hjernen kolesterol for å fungere. Kolesterol er også en råvare for produksjonen av hormoner som østrogen og testosteron, og er nødvendig for at kroppen skal kunne produsere D-vitamin. 

Kolesterol produseres hovedsakelig i leveren og føres ut i kroppen via blodet. Det er også leveren som håndterer overskuddsproduksjonen og gjør den om til gallesyrer. Selv om kolesterolet er nødvendig kan ubalanse være skadelig. 

Det ”dårlige” og ”gode” kolesterolet

Kolesterol er ikke vannløselig og derfor må det pakkes inn før det kan transporteres ut i kroppen. Derfor pakkes kolesterolet inn i lipoproteiner, som finnes i flere typer. 

  • VLDL (very low density lipoprotein) er de største lipoproteinene og tar med seg fett rundt i kroppen. Når VLDL kommer ut i blodsirkulasjonen vil det etter hvert omgjøres til LDL (low density lipoprotein). Dette lipoproteinet har lav tetthet og er det som innimellom kalles det ”dårlige” kolesterolet. Dette er rester fra LDL og kan feste seg til blodkarveggene og på sikt forårsake hjerte- og karsykdommer.
  • HDL (high density lipoprotein) er det ”gode” kolesterolet. HDL fungerer som ”ryddere” og tar med seg kolesterol tilbake til leveren. 

Balansen mellom disse to er nøkkelen til et sunt kolesterol nivå. For lite kolesterol er like ille som for mye. 

Kolesterolnivået

De to vanligste årsakene til forhøyet kolesterolnivå er arv og livsstil. For et fåtall kan ubalanse skyldes den arvelige sykdommen familiær hyperkolesterolemi (FH). Personer med denne sykdommen er i faresonen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Likevel er den vanligste årsaken arv og livsstil. Røyking, overvekt og stress er alle risikofaktorer for å få forhøyet blodfett (hyperlipidemi). Slike forhøyede verdier, spesielt av LDL-kolesterol, kan gi åreforkalkninger som kan etterfølges av blodpropp. 

Høyt kolesterol påvirker langsomt blodårene og gjør dem stivere og trangere. Ofte finnes det ingen tidlige symptomer, ergo er det lurt å sjekke kolesterolet jevnlig. 

Kolesterol måles i mmol per liter blod. 

  • LDL bør være under 3,0 mmol/l
  • HDL bør være over 1,0 mmol/l (menn)
  • HDL bør være over 1,2 mmol/l (kvinner)
  • Totalkolesterol (HDL + LDL) bør være under 5,0 mmol/l

Kolesterol måles med en blodprøve, gjerne på ditt legesenter. Legen danner seg samtidig et helhetsbilde av din helsesituasjon ved å ta hensyn til andre sykdomstilstander når kolesterolnivået vurderes. Legen gjør en totalvurdering av de samlede risiko faktorene for hjerte- og karsykdommer. 

Snakk om kolesterolet ditt med en lege for å fastslå nivået og diskutere eventuelle tiltak.

Risikogrupper 

Personer med diabetes eller hjerte- og karsykdommer bør være ekstra oppmerksom på kolesterolverdiene (målverdiene). De som har åreforkalkninger og/eller diabetes risikerer å ha for høye kolesterolnivåer og dette kan igjen øke risikoen for å rammes av for eksempel hjerteinfarkt. LDL-verdien for de som er i en risikogruppe er derfor spesiell, og lavere enn for normalgruppen. .  

  • LDL bør være under 2,5 mmol/l (i noen tilfeller brukes målverdien 1,8 mmol/l som er anbefalt i Europa) 

Hvis du er usikker på om du tilhører en risikogruppe bør du snakke med fastlegen din. 

Behandling med legemidler ved høyt kolesterolnivå 

Ettersom kroppens kolesterolbalanse er viktig for kroppen, finnes det flere legemidler for å justere dette nivået. Skulle det det være en underliggende sykdom som skaper ubalansen, behandler man først og fremst selve sykdommen. 

Behandlingsplanen med legemidler er avhengig av individuelle behov. 

Hvilke legemidler brukes ved forhøyet blodfett?

Det finnes flere ulike grupper legemidler som brukes for å regulere blodfettet: 

  • statiner
  • resiner
  • fibrater
  • kolesterolhemmere 

Disse fungerer forebyggende mot hjerte- og karsykdommer. I tillegg til disse kan det også benyttes naturlegemidler som inneholder blodfettsenkende omega-3 fettsyrer. 

Statiner

Statiner hjelper med å hindre produksjonen av kolesterol i leveren og brukes for å senke LDL-kolesterolet. I dag er satiner ofte førstevalget av behandlingsmulighetene. Vanlige bivirkninger er problemer i mage og tarmkanalene, og i noen tilfeller myopati. Derfor er ømhet, verk eller svakhet i musklene noe man bør være spesielt oppmerksom på. Jo høyere medisindose, jo mer sannsynlig er bivirkningene. 

Resiner

Resiner binder gallesyre i tarmen. Ved å hindre opptak av disse i blodet kan man hjelpe ved å fremme en økt nedbrytning av kolesterol i leveren. Dette senker mengden LDL-kolesterol. Generelt sett brukes resiner i kombinasjon med andre legemidler. Studier har vist at resiner har en positiv innvirkning på åreforkalkninger. Vanlige bivirkninger er forstoppelse og kvalme.  

Fibrater

Fibrater bidrar til å senke det totale kolesterolnivået og øke mengden nyttig HDL-kolesterol. Dette fordi fibratene har en positiv innvirkning på blodfett. Vanlige bivirkninger er kvalme og diaré. Kombinasjonen fibrater og statiner kan i visse tilfeller gi myopati.  

Kolesterolhemmere

Kolesterolhemmere virker ved å blokkere opptaket av kolesterol i tarmen. Disse kan brukes alene eller i kombinasjon med statiner. I likhet med de fleste legemidler som motvirker forhøyet blodfett nivå, kan også kolesterolhemmere forårsake mageproblemer. 

Kombiner behandlingen med en livsstilsforandring

Det er svært individuelt hvilke legemidler som gis ved forhøyet blodfett. Man vet at visse legemidler, som statiner og fibrater, kan gi muskelverk. Da kan det være aktuelt å velge et annet legemiddel. Behandlingen baseres på hvor høyt blodfettnivået er, samt den generelle helsen og de andre risikofaktorene for å utvikle hjerte- og karsykdommer. 

Det er viktig å kombinere legemiddelbehandlingen med livsstilsendringer. 

Hvis ikke behandlingen virker optimalt

Noen ganger vil pasienter oppleve at det er vanskelig å finne en riktig kolesterolbalanse selv med endret livsstil og legemiddelbehandling. Risikopasienter som ikke når 2.5 mmol/l (eller 1,8 mmol/l) bør vurdere å endre behandlingsopplegg. 

  1. Ved å øke dosen av statiner kan man senke kolesterolet med ytterligere 10%. Dette innebærer samtidig en økt risiko for muskelproblemer. 
  2. Å kombinere kolesterolhemmere med statinbehandling kan senke LDL-kolesterolet med cirka 25%. Bivirkningene ved kolesterolhemmere er ofte milde. 

Ditt liv, dine muligheter

I tillegg til  arv er livsstilsfaktorer den vanligste årsaken til forhøyet blodfett. Alkoholinntak, stress og røyking påvirker ikke bare kolesterolet, men fører også til en økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Ved å holde øye med kolesterolet vil du både få en bedre innsikt i ditt kolesterolnivå, samt ha muligheten til å påvirke det ved å gjøre livsstilsendringer. For eksempel fører et overdrevent alkoholinntak ofte til overvekt, og man ser ofte at alkoholinntaket er høyt blant de som har høye blodfett verdier.  

Røyking påvirker kolesterolnivået direkte og indirekte. Direkte ved å øke risikoen for at LDL-kolesterolet skal ta seg inn i karveggene og indirekte ved å senke HDL-nivået. Røykeslutt er en av de viktigste tiltakene man kan gjøre ved forhøyet blodfett.

Gi deg selv muligheten! 

En positiv livsstilsendring vil gjøre at du føler deg bedre og det er det første steget i kombinasjon med en eventuell legemiddelbehandling. 

  • Spis bedre og sunnere – velg grønnsaker, bønner, rotfrukter, frukt, bær og fiberrik mat sammen med fisk og magert kjøtt. Et bedre kosthold i kombinasjon med bevegelse kan bidra til vektreduksjon, noe som ytterligere senker risikoen for høye blodfettverdier. 
  • Stump røyken – la kroppen din puste fritt og stump røyken! Det er mange gode råd og hjelp for røykeslutt. Sjekk ditt legesenter eller på Internett.
  • Bevegelse – bevegelse hjelper å øke nivået av det gode kolesterolet. Regelmessig mosjonering vil forebygge hjerte- og karsykdommer. 

Slik holder får du kontroll på kolesterolet 

En svensk studie viser at lavere kolesterol er årsaken bak en nesten 40% reduksjon av dødeligheten ved hjerte- og karsykdommer. Derfor er det viktig å ha oversikt over kolesterolet, spesielt om du er i en risikogruppe. Snakk med en lege om kolesterolet ditt og hva du kan gjøre for å påvirke det. Vurder din livssituasjon; kan du minske alkoholinntaket, slutte å røyke, mosjonere mer eller endre matvaner, er dette begynnelsen til en sunnere livssituasjon. 

Ved hjelp av livsstilsendringer og i kombinasjon med en eventuell legemiddelbehandling kan du sikre balanse i kolesterolnivået og føle deg bedre. En sak er sikker, kolesterol er livsviktig! 

Annonse:

Denne sykdommen handler om:

Les også

Annonse:
Annonse:
Annonse:
Ødem
24 oktober, 2014 Hjerte og kar

Ødem

Dersom det oppstår en unaturlig væskeansamling på kropp...

Annonse:
Annonse: