Angi søkeord

Blodtrykket er livsviktig, og noe man absolutt bør holde øye med. Foto: Shutterstock

Blodtrykket er livsviktig, og noe man absolutt bør holde øye med. Foto: Shutterstock

Alt om høyt blodtrykk

Lær mer om blodtrykket og betydningen av ikke å ha for høyt blodtrykk.

Annonse:

Blodtrykk er kjent for de fleste, og alle vet at det er ikke er bra med for høyt blodtrykk. Her får du informasjonen som du bør kjenne til om blodtrykket.

Risikofaktorer ved høyt blodtrykk

Hvorfor behandler man høyt blodtrykk? Blodtrykket skal være svært høyt før karene begynner å briste av trykket. Det er altså ikke derfor man behandler, men fordi høyere trykk medfører økt risiko for slag, forstørrelse av hjertet og hjerte-kar-sykdommer. Denne risikoen er ikke bare forbundet med blodtrykket, men også med stillesittende arbeid og for lite mosjon, høy fettprosent, sukkersyke og røyking som de viktigste årsakene. Jo flere risikofaktorer, desto større risiko er det for å bli syk.

Men merk at det fortsatt er for å unngå skader på organer i kroppen at man behandler blodtrykket og de andre risikofaktorene. Behandlingen må alltid være rettet mot helhetsbildet, allmenntilstanden, og ikke bare blodtrykket.

Hvilket trykk er viktigst – overtrykket eller undertrykket?

Før i tiden var det mest fokus på undertrykket (det diastoliske). I dag kan man sammenfatte forskjellen slik at undertrykket er den beste indikatoren for personer under 50 år, og særlig kvinner. I alderen mellom 50 og 65 år er det ikke så stor forskjell på risikoen når det måles mellom de to trykkene.

I alderen over 65 år er overtrykket (det systoliske) den beste indikatoren for å forutsi risiko. Likevel bygger de fleste risikotabeller på det systoliske trykket ki kombinasjon med alder, røyking, fettstoffer i blodet og sukkersyke.

Hvorfor får man høyt blodtrykk?

Hos 90 til 95 prosent av alle pasienter med høyt blodtrykk finner man ikke noen entydig årsak. Dels har man prøvd å forklare det med arvelighet og i den forbindelse medvirkende anlegg i flere gener, men det stemmer ikke hundre prosent. Det er mer sannsynlig at man arver en saltfølsomhet, slik at når man inntar salt (bordsalt), stiger blodtrykket. Både fedme, stress og overforbruk av alkohol bidrar til å utvikle høyt blodtrykk.

I noen tilfeller finner man imidlertid en direkte medisinsk forklaring, for eksempel nyresykdom, sykdom i nyrearteriene og visse hormonelle forstyrrelser (primær hyperaldosteronisme, hyperparatyreoidisme, Cushings syndrom, feokromocytom). Disse tilstandene er imidlertid sjeldne, og økningen i blodtrykket er bare en del av symptom- og sykdomsbildet. Visse legemidler kan også være medvirkende, for eksempel kortison, p-piller, visse antiinflammatoriske midler (NSAID), syklosporin og erytropoetin. Nikotin, koffein, kokain, amfetamin, alkohol og khat øker også blodtrykket.

Finn ut om du er motivert til å slutte å røyke

Hva skjer i kroppen ved høyt blodtrykk?

De organene i kroppen som tar skade av et høyere blodtrykk, er hjertet, nyrene, hjernen samt større og mindre blodkar (arteriene). I hjertet medfører økningen i blodtrykket en forstørrelse av venstre hjertekammer, slik at hjerteveggen blir tykkere og delvis omdannet til bindevev. Det medfører en nesten fordoblet risiko for hjerte-kar-sykdommer og dermed også økt dødelighet.

Nyrene lider av en såkalt nefrosklerose, som er en skade på de små arteriene i nyrene, noe som svekker deres funksjon. Nyrene begynne å lekke eggehvitestoff og viser andre tegn på dårlig funksjon.

Hjernen rammes av slag. Av alle pasienter som får slag, skyldes det for 80 prosents vedkommende et blodkar som tettes til (hjerneinfarkt), og hos bare 5–15 prosent skyldes det en hjerneblødning. Det er altså uvanlig med «hjerneblødning». Det kan også oppstå blødning rundt spindelvevshinnen som omgir hjernen (subaraknoidalblødning), og disse blødningene utgjør omkring fem prosent av alle slagtilfeller.

Slag er ikke direkte relatert til blodtrykksnivået, så det er ikke selve trykket som forårsaker skaden. Faktisk er blodtrykket i gjennomsnitt 150/90 mmHg hos personer diagnostisert med slag. Høyt blodtrykk har en skadelig effekt på karveggene i arteriene (blodkar som fører blodet fra hjertet til kroppen) og forverrer åreforkalkning, som er vanlig i disse blodkarene. Selv karene i øynene tar skade av for høyt trykk, og det samme gjør andre små blodkar i kroppen.

Behandling av høyt blodtrykk

Det lønner seg å behandle høyt blodtrykk, siden risikoen for slag reduseres med 30–40 prosent og med 20 prosent for blodpropp i hjertet som følge av forsnevret kranspulsåre (hjerteinfarkt) samt med cirka 20 prosent for hjertesvikt. Det er en livslang behandling, og selv om man endrer livsstil, må de aller fleste regne med å måtte fortsette med å ta blodtrykkssenkende medisin.

Vektreduksjon, mindre saltinntak, lavere alkoholforbruk og økt fysisk aktivitet senker blodtrykket. For å minske risikoen for hjerte-kar-sykdommer er det viktig at man slutter å røyke, spiser mindre fett, mer fisk, minsker det samlede fettinntaket samt øker inntaket av frukt og grønnsaker. Livsstilsendringer erstattes ikke av medisin!

 

Medisinering ved høyt blodtrykk

De former for medisin som brukes ved høyt blodtrykk, virker på forskjellige måter og deles derfor inn i forskjellige grupper som hver for seg har sine egne fordeler og ulemper. De mest anvendte typene vanndrivende medisin er diuretika, betablokkere, kalsiumantagonister, ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorblokkere, aldosteronreseptorblokkere, sentralvirkende og kardilaterende. Det er de siste årene blitt vanlig at å gi flere forskjellige typer medisin i lavere doser, dels for å oppnå en bedre effekt hos den enkelte pasienten, dels for å unngå bivirkninger. Man er altså ikke nødvendigvis mer syk hvis man får flere preparater enn hvis man bare får ett! Det er ikke verdt å behandle med supplerende metoder eller alternative preparater, av den grunn at de fleste ikke er vitenskapelig bevist å være effektive, og hvis de overhodet har blodtrykkssenkende virkning, er den som regel så liten at det ikke har betydning når det gjelder å minske risikoen for organskader.

Ofte må man prøve seg fram med forskjellige typer blodtrykkssenkende medisin for å minimere bivirkningene. Dette er naturligvis viktig siden de fleste behandles i mange år og ønsker best mulig livskvalitet. Det skjer ganske mye innen utvikling av legemidler som skal forebygge hjerte-kar-sykdommer, men det tar mange år før en ny type medisin er tilstrekkelig utprøvd, og før pasienter og leger føler seg trygge på behandlingen. Målsettingen er alltid å kurere sykdom og minske dødelighet. Nye legemidler må altså ha vist at de virker før de brukes i behandlingen, så det sikres at de ikke «bare» senker blodtrykket.

Fakta

Med blodtrykk menes den spenningen som er til stede i en arterie (blodkar som fører blod fra hjertet), og som regel i arteriene som fører blodet ut i armen. Pulseringer i arteriene kommer av at hjertemuskulaturen trekker seg sammen (hjertet slår) og det pumpes blod ut (systolen). Her vil det være et høyere trykk (systolisk trykk) enn når hjertet er i «hvile», altså når det blir forsynt med nytt blod (diastolisk trykk). Derfor snakker man om overtrykket (det systoliske trykket) og undertrykket (det diastoliske trykket).

Blodtrykket måles i millimeter kvikksølv. Med det menes hvor høyt trykket kan løfte en kvikksølvkolonne av et bestemt omfang. Enheten for trykket i arterier er mmHg. Oftest måles blodtrykket mens man ligger eller sitter og etter 10–15 minutters hvile.
Hva er da et «normalt blodtrykk»? Det er typisk det mest normale blodtrykket, men også det optimale blodtrykket. Et biologisk optimalt blodtrykk skal være under 120 systolisk og under 80 diastolisk, mens vi fortsatt kaller 120–129/80–84 mmHg for biologisk normale blodtrykksverdier og på grensen 130–139/85–89 mmHg for en høy normalverdi. Det vil si at blodtrykket ikke kalles for høyt blodtrykk før det er over 140/90 mmHg, og man starter som regel ikke behandling før det er en anelse høyere.

Referanser:
1. SBU. Måttligt förhöjt blodtryck, rapport 170, 2004 (se www.sbu.se)
2. En genomgång av de läkemedel som sänker blodtrycket. Läkemedelsförmånsnämnden. www.lfn.se 2008.
3. Graham I et al. European guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice; executive summary. European Heart Journal 2007; 28; 2375-2414

Annonse:

Denne sykdommen handler om:

Kontroll over blodtrykket er livsviktig.

Kontroll over blodtrykket er livsviktig.

Alt om høyt blodtrykk

Lær deg mer om blodtrykket og viktigheten av å ikke ha høyt blodtrykk.

Annonse:

 

Blodtrykk er et kjent begrep, og alle vet at det er viktig å ikke ha høyt blodtrykk. Her får du viktig informasjon om blodtrykk. 

Risikofaktorer ved høyt blodtrykk

Hvorfor behandler man høyt blodtrykk? Blodtrykket skal være svært høyt for at blodårer brister under trykket, men det fører med seg andre risikofaktorer. Et høyt blodtrykk medfører økt risiko for slag, forstørring av hjertet og hjerte-kar sykdommer. Risiko for slike sykdommer påvirkes ikke bare av blodtrykket, men også av mangel på bevegelse, mengden blodfett i årene, diabetes og røyking. Jo høyre blodtrykk, jo flere slike risikofaktorer, jo større er risikoen for at man kan bli alvorlig syk. 

Merk at man behandler blodtrykket og de øvrige risikofaktorene for å unngå skader på kroppens organer. Behandlingen skal alltid ta hensyn til den totale helsetilstanden og ikke bare blodtrykket. 

Hvilket trykk er viktigst – det øvre eller det nedre? 

Før hadde man fokuset på undertrykket, det diastoliske. I dag er fremdeles det lave trykket den beste indikasjonen på risiko hos pasienter under 50 år, spesielt kvinner. Mellom 50 og 56 år, er det få forskjeller på det øvre og nedre blodtrykket. Over 65 år er det systoliske (øvre) trykket klart best egnet for å forutse risiko. Derfor tar de fleste moderne risikotabeller hensyn til det systoliske trykket, i kombinasjon med alder, røyking, blodfett og diabetes.  

Hvorfor får man høyt blodtrykk? 

Hos 90 til 95% av pasientene med høyt blodtrykk vet man ikke hva som er årsaken. Det er gjort flere forsøk på å finne årsaker, blant annet ved å undersøke arvelighet, og i så tilfelle, kombinasjonen av flere gener. Dette gir bare noen av svarene. Sannsynligvis kan man arve en saltfølsomhet, slik at saltinntaket (koksalt) gir økt stress på kroppen. Fedme, stress og overforbruk av alkohol kan medvirke til utviklingen av høyt blodtrykk. 

I noen tilfeller finner man en medisinsk forklaring, slik som nyresykdom, karsykdom i nyrearteriene, og visse hormonelle 

lidelser (primær hyperaldosteronisme, hyperparatyreoidisme, Cushings syndrom, feokromocytom). Disse tilstandene er imidlertid uvanlige og blodtrykksproblemer er vanligvis kun en del av symptomene og sykdomsbildet. Visse legemidler har en tendens til å gi blodtrykksøkning slik som kortison, p-piller, visse anti-inflammatoriske midler (NSAID), ciklosporin og erytropoietin. Nikotin og koffein, amfetamin, alkohol og khat kan gi høyt blodtrykk.

Hva skjer i kroppen ved høyt blodtrykk? 

Organene i kroppen som kan skades av et høyt blodtrykk er hjertet, nyrene, hjernen, samt store og små blodårer (arterier). I hjertet fører høyt blodtrykk til en forstørrelse av venstre hjertekammer slik at hjerteveggen blir kraftigere. Dette gir nesten en fordoblet risiko for tidlig død og utvikling av hjertesykdom. 

Nyrene kan rammes av nefrosklerose, det vil si skader på de små årene i nyrene, noe som svekker nyrefunksjonen. Nyrene begynner å lekke protein og viser andre tegn på dårlig funksjonalitet. 

Hjernen kan rammes av slag. Av alle slagpasienter skyldes opptil 80 prosent en propp som tetter til en åre i hjernen (hjerneinfarkt). Bare i 5 til 15 prosent av tilfellene skyldes dette en blødning inne i hjernen. Det er altså uvanlig med hjerneblødning. Det kan oppstå blødninger i spindelvevshinnen som omgir hjernen (subduralblødning), og dette utgjør rundt fem prosent av slagtilfellene. 

Slag er ikke direkte relatert til blodtrykket og blir ikke forårsaket av blodtrykket. Faktum er at det gjennomsnittlige blodtrykket hos slagpasienter ligger på 150/90 mm. Høyt blodtrykk kan skade arterieveggene (blodårene som fører blod fra hjertet til kroppen) og forverrer arteriosklerose (åreforkalkning) som er vanlig i disse årene. Selv årene i øyebunnen kan skades av høyt blodtrykk, på samme måte som andre små årer i kroppen. 

Behandling for høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk bør behandles ettersom dette reduserer risikoen for hjerneslag med mellom 30 til 40 prosent, hjerte-kar-sykdommer med 20 prosent og hjertesvikt minsker med cirka 20 prosent. Dette innebærer en livslang behandling og selv med livsstilforandringer må de aller fleste regne med å ta blodtrykkssenkende legemidler. 

Vektreduksjon, mindre saltinntak, minsket alkoholinntak og økt fysisk aktivitet senker blodtrykket. For å minske risikoen for hjerte-kar-sykdommer er det viktig å slutte å røyke, minske inntaket av mettet fett, øke inntaket av fisk, minske det totale fettinntaket, samt øke inntaket av frukt og grønnsaker. 

Et sunnere liv kan ikke erstattes av et legemiddel. 

Legemiddel ved høyt blodtrykk

Aktuelle legemidler har forskjellige virkestoffer og deles derfor inn i ulike klasser som har fordeler og ulemper. De vanligste klassene er vanndrivende midler, beta-blokkere, kalsium kanalblokkere, ACE-hemmere, Angiotensin II reseptor blokkere, sentraltvirkende og vasodilaterende midler. Det har de senere årene blitt vanlig at en pasient får flere ulike medisiner, med lav dosering, for å gi bedre effekt og unngå bivirkninger. Antall tabletter vil derfor ikke indikere alvorlighetsgraden. Det er ikke anbefalt å benytte seg av komplementære eller alternative behandlingsmetoder ettersom de fleste ikke har en vitenskapelig påvist effekt. I de få tilfellene hvor man har observert en blodtrykkssenkende effekt er denne vanligvis så liten at den ikke hjelper med å minske risikoen for organskader. 

Ofte får man prøve seg frem med ulike typer blodtrykksenkende legemidler for å minimere bivirkningene. Dette er viktig ettersom de fleste behandles i mange år og det er viktig å ha god livskvalitet. Det jobbes aktivt med utviklingen av legemidler for å minske hjerte-kar sykdommer. Arbeidet tar tid ettersom behandlingen må etterprøves nøye. Målsetningen er å minske sykdomstilstanden og dødeligheten. Nye legemidler bør ha demonstrert denne effekten før behandlingen begynner. Dette vil si at man ikke nøyer seg med at de ”bare” senker blodtrykket. 

Fakta

Med blodtrykk mener man spenningen i en arterie (blodåre som fører blodet fra hjertet) i kroppen, og vanligvis i den arterien som fører blodet ut i armen. Pulseringen i arteriene kommer av at hjertet trekker seg sammen (slår) og ved sammentrekningen pumpes blod ut (hjertefase systole). Da blir det høyere trykk i åren (systolisk trykk) enn når hjertet ”hviler seg”, det vil at det tilføres nytt blod (diastolisk trykk). Derfor snakker man alltid om det øvre, høyere, systoliske trykket og det underliggende, lave, diastoliske trykket. 

Blodtrykket måles i mm, med en kvikksølvsøyle av et viss omfang, så trykkets enhet, egentlig væskespenningen i blodstrømningen, blir mmHg. Oftest måles blodtrykket etter at man har ligget eller sittet helt i ro i 10 til 15 minutter. Hva er da et ”normalt blodtrykk”? Normalt betyr det vanligste, men det kan også bety det optimale. Biologisk optimalt sett bør blodtrykket være under 120 systolisk og 80 diastolisk selv om vi fremdeles kaller et blodtrykk fra 120-198/20-84 mmHg et normalt blodtrykk. De biologiske blodverdiene er normale når de er mellom 120-129/80-84 mmHg. Høy normalverdi anses å være mellom 130-139/85-89 mmHg. Dette betyr at for å anse at man har høyt blodtrykk må målingen ligge på 140/90 mmHg. Normalt sett begynner man ingen behandling før verdien er høy. 

Annonse:

Denne sykdommen handler om:

Les også

Annonse:
Annonse:
Annonse:
Annonse:
Annonse: