Angi søkeord

Talassemi kan være en utfordrende blodsykdom som kan kreve et stort antall blodtransfusjoner. Ny genterapi og stamcelletransplantasjon skal gjøre det lettere for pasientene. Foto: Getty Images

Talassemi kan være en utfordrende blodsykdom som kan kreve et stort antall blodtransfusjoner. Ny genterapi og stamcelletransplantasjon skal gjøre det lettere for pasientene. Foto: Getty Images

Talassemi – årsak, symptomer og behandling

Talassemi er en samlebetegnelse for flere arvelige sykdommer som påvirker genene som koder for hemoglobin. Det kan føre til ulike grader av blodmangel. Det å leve med sykdommen er en daglig kamp med mange medisinske, økonomiske og sosiale utfordringer.

Annonse:

Talassemi er en arvelig blodsykdom som forårsaker mangel på hemoglobin, det oksygenbindende proteinet som finnes i røde blodlegemer. Det er et samlenavn for flere ulike varianter av tilstanden, som har det til felles at den kan føre til anemi (blodmangel). Talassemi kan i dag behandles med stamcelletransplantasjoner eller symptomatisk med blodoverføringer og et spesifikt cellegiftpreparat. Nye, vitenskapelige fremskritt er genterapi, som i fremtiden kan hjelpe pasienter som ikke har en nært beslektet donor som matcher tilgjengelig. Medianalder for død ved talassemi er nesten 30 år lavere enn for befolkningen generelt

Talassemi er en sjelden diagnose

Talassemi er en sjelden tilstand i Norden, men det finnes ikke sikre data på hvor mange som har diagnosen. Det finnes trolig rundt 100 personer som har den alvorlige formen for beta-talassemi, som krever blodoverføringer, og denne tilstanden forekommer nesten utelukkende hos personer med genetisk opprinnelse fra visse områder i verden. I Norden har om lag 250 personer moderate til alvorlige former for beta-talassemi.

Globalt er tilstanden en av de vanligste, genetiske sykdommene, og over 150 millioner mennesker bærer gener som kan gi talassemi. Tilstanden er vanligst i de geografiske områdene av verden der det forekommer malaria eller i områder der malaria tidligere var vanlig, det vil si rundt Middelhavet, i Midtøsten, i India, Sørøst-Asia, Kina og Afrika.

Genetikk er årsaken til ulike former for talassemi

Talassemi skyldes skade på et av genene som produserer hemoglobin. Det er mange gener som kan føre til talassemi, og det er veldig individuelt hvor mye hemoglobin kroppen kan produsere hos personer som har denne lidelsen.

Hemoglobin kan se ulikt ut hos ulike personer, men består vanligvis av to forskjellige typer proteinkjeder, beta (ß) og alfa (a). Hvor mye av disse to proteinkjedene som produseres, avhenger av en persons gener. Ved talassemi påvirkes genene som koder for disse proteinene. Tilstanden er delt inn i alfa- og beta- talassemier, avhengig av hvilke av disse genene som er berørt.

Beta-talassemi

Ved beta-talassemi er genet for betakjeden mutert, og dermed svekkes produksjonen av betakjeden. Beta-talassemi har ulik alvorlighetsgrad avhengig av om personen bare er bærer av ett feilkodet gen (thalassemia minor) eller om begge genene er feilkodet (thalassemia major)

De som har beta-thalassemia minor er friske, og tilstanden medfører vanligvis ikke store fysiske eller psykiske problemer. Det er heller ikke nødvendig med spesiell behandling. Det er imidlertid viktig for en bærer å spise et variert, vitamin- og jernrikt kosthold.

Thalassemia major medfører betydelige problemer og diagnostiseres vanligvis i løpet av de første årene av livet som følge av alvorlig anemi (blodmangel) og bevegelsesproblemer. Personer med thalassemia major har behov for blodoverføringer.

Alfa-talassemi

Alfa-talassemi skyldes endringer i alfa-kjeden. Alfa-kjeden finnes i to gener på hvert kromosom, altså i fire ulike gener, og sykdommen finnes derfor i fire ulike varianter:

Alfa-thalassemia major. Her er alle de fire alfa-genene endret. Dette fører til så dårlig oksygentransport at fostre med denne mutasjonen dør allerede i livmoren.

Alfa-thalassemia minor. Her påvirkes to av alfa-kjedene av genforandringer. Denne versjonen av sykdommen forårsaker mild til moderat anemi, men kan i noen tilfeller også være mer alvorlig.

Hemoglobin H-sykdom. Denne varianten av alfa-talassemi har tre berørte alfakjeder. Hemoglobin H forårsaker alvorlig anemi, som kan bli verre ved feber, inntak av visse legemidler og eksponering for visse smittestoffer. Sykdommen krever også ofte behandling med blodoverføringer.

Stille alfa-talassemi-bærere. Her påvirkes bare ett gen, og ofte vises ikke denne varianten i vanlige blodprøver. Den gir heller ingen signifikante symptomer. Bærere av alfa-talassemi har ofte røde blodlegemer som er litt mindre enn normalt. Den eneste måten å stille diagnosen på er med en DNA-analyse.

Arvelighet ved talassemi

Sykdomsgenene ved talassemi arves autosomalt recessivt. Dette betyr at en person bare blir syk hvis denne får sykdomsgenet fra begge foreldrene. Selv om begge foreldrene har sykdomsgenet, er de selv friske fordi det andre genet i genparet fungerer normalt. Disse foreldrene har 25 prosent sannsynlighet for å få barn med alvorlig sykdom.

Symptomene på talassemi varierer

Symptomene varierer avhengig av hvilken type talassemi det dreier seg om. Personer med moderate eller alvorlige former kan ha mange ulike symptomer i tillegg til blodmangel, som mottakelighet for infeksjon, redusert kondisjon, osteoporose og hjertesvikt. Leveren og milten kan bli forstørret, og man kan få diabetes. Noen barn med talassemi vokser sakte og blir kortere enn forventet. Disse barna kan også oppleve vekstendringer i ansikts- og skallebenstrukturen. Noen får aldri symptomer, mens andre kan få symptomer på anemi, som trøtthet, redusert kondisjon eller blekhet. Symptomene er mest fremtredende i forbindelse med infeksjoner eller tung fysisk anstrengelse.

Pasienter med alvorlig talassemi utvikler symptomer i rundt tre til seks måneders alder. De berørte barna blir bleke, sløve og vokser dårlig. I de alvorligste tilfellene dør barnet allerede på fosterstadiet.

De fleste symptomene som forårsakes av anemi kan unngås med regelmessige blodoverføringer, men det er en metode som påvirker livskvaliteten til både pasienten og pårørende negativt.

Å stille diagnosen talassemi

I land med strukturert talassemiomsorg, gjennomføres det screening av foreldre som har en risiko for å bære sykdommen. I Danmark finnes det et målrettet screeningprogram for familier og personer med genetisk opprinnelse fra områder der talassemi er vanlig. Dette sikrer tidlig og nøyaktig diagnose gjennom screening av nyfødte babyer etter fødselen, som deretter får adekvat omsorg på spesialiserte sentre.

For å stille diagnosen, må det tas blodprøver. Ofte ser man først anemi, som sammen med informasjon om at man kommer fra områder med høy forekomst av talassemi, gir mistanke om sykdommen. Når mer vanlige årsaker til anemi, som jernmangel, er utelukket, kan man gå videre med tester som analyserer de ulike delene av hemoglobinproteinet eller en DNA-analyse. Det gir informasjon om hvilken type talassemi det dreier seg om.

For personer med milde former for talassemi, kan det hende at de aldri får en diagnose. Derfor kan det for gravide kvinner, når kroppen har økt behov for å kunne produsere nye, røde blodlegemer, være første gang man får anemi som følge av sykdommen. Hvis undersøkelser da viser talassemi, blir det vanligvis også tatt prøver fra den kommende faren, for å se om han også er bærer av sykdomsgener. Hensikten med dette er å se om det er en risiko for at det kommende barnet kan ha en alvorlig form for talassemi.

Talassemi – lindrende, men ikke kurativ behandling

Personer som ikke har symptomer på talassemi trenger ingen behandling eller oppfølging. De som har milde symptomer kan i noen tilfeller ha behov for blodoverføring, for eksempel i forbindelse med infeksjoner eller mer alvorlige betennelser. Personer med alfa-talassemi kan ha behov for tilskudd av folsyre for å kompensere for eventuell mangel på folsyre.

For de fleste er det ingen behandling som kan kurere talassemi. Ved alvorlig talassemi er det derfor helt nødvendig med hyppige, regelmessige blodoverføringer resten av livet. De sykeste pasientene kan trenge blodoverføring hver tredje uke, mens andre kan klare seg med lengre intervaller. I gjennomsnitt trengs det 17 blodoverføringer per år. Blodoverføringene kan imidlertid bety at kroppen har et overskudd av jern som det ikke kan skille ut, noe som kan føre til skade på ulike organer. Derfor kan medikamentell behandling med jernbindende stoffer være nødvendig for å redusere jernopptak i organene.

Før man begynte med behandling med blodoverføring og medisiner for å redusere jernoverskudd, overlevde personer med talassemi sjelden mer enn ti til femten år. For pasienter med talassemi, som er avhengige av blodoverføringer, er forventet levealder fortsatt rundt 30 år lavere enn normalt, rundt 45-50 år.

Stamcelletransplantasjon og genterapi

Stamcelletransplantasjon er en behandling som kan lindre sykdommen, men bruken av metoden er begrenset på grunn av risiko og komplikasjoner knyttet til transplantasjonen samt mangel på donorer i familien med de riktige genene.

Personer med talassemi har defekte blodceller, noe som skyldes avvik i blodets stamceller. Ved en stamcelletransplantasjon kan friske blodceller produseres fra nye stamceller. Ved talassemi kommer, stamcellene vanligvis fra en annen person. For å utføre en slik transplantasjon, må vevstypene til mottaker og donor være så like som mulig. Vevstypen bestemmes av et protein som kalles HLA, og det finnes et stort mangfold av ulike HLA-varianter. Grunnen til at det er viktig å finne en så nær match som mulig, er at mottakerens eget HLA-system kan gjenkjenne fremmede celler og begynne å angripe dem.

Ettersom det finnes så mange ulike HLA-varianter, kan det være vanskelig å finne en egnet donor for transplantasjon. Søsken har 25 prosent sjanse for å være en match, fordi de arver genene sine fra to foreldre, og hver forelder har to sett med gener. Dette betyr at det finnes fire mulige genkombinasjoner som kan overføres til søsken.

Genterapi er den nyeste vitenskapelige utviklingen. Det har åpnet muligheten for genetisk modifisering av genene som er involvert i hemoglobinproduksjon. Dette har ført til en pågående utvikling av genterapi for β-talelessimi og kan vise seg å være et alternativ for pasienter som ikke har en nært beslektet donor som matcher tilgjengelig i fremtiden.

Å leve med talassemi

Det å leve med beta-talassemi (TDT), som er avhengig av blodoverføringer, er en daglig kamp. For å overleve, er personer med denne genetiske blodforstyrrelsen helt avhengige av regelmessige blodoverføringer, noe som fører til akkumulering av overflødig jern i kroppen. Dette kan føre til:

  • organskader
  • organsvikt
  • andre komplikasjoner med hjerte, lever og nyrer
  • økt risiko for benskjørhet, diabetes og problemer med funksjonen til adenohypofysen

Som et resultat av sterkt redusert (eller mangel på) hemoglobin, påvirkes antallet og funksjonen til røde blodlegemer. Dette fører til symptomer som:

  • anemi/blodmangel
  • trøtthet
  • åndenød
  • smerte

Hos spedbarn kan det føre til problemer med å komme til ro, gulsott og spiseproblemer.

Den smerten og trøttheten man kan føle i hele kroppen når man lider av talassemi, påvirker selvfølgelig også den daglige livskvaliteten ekstremt negativt. I tillegg til symptomene på sykdommen, er behandlingen av TDT krevende og tar mye tid. Pasientene bruker mange timer hver måned på helsebesøk, og det kreves ofte støtte fra familie og omsorgspersoner. I gjennomsnitt er det behov for 17 blodoverførigner per år. I en undersøkelse rapporterte pasientene at de brukte gjennomsnittlig nesten 16 timer hver måned på å håndtere sykdommen, og at de følte seg “låst” av helsevesenet på grunn av håndteringen av sykdommen.

Håndteringen av sykdommen kan gjøre det vanskelig å ha en fulltidsjobb, det gjør det vanskelig å tilbringe tid med familie og venner, og det er ofte veldig psykisk belastende. Man har sett 20 % av personer som har TDT lider av depresjon og 40 % av angst. I befolkningen generelt antas det at 3,4 % lider av depresjon og at 3,8 % har en angstlidelse. Til tross for fremskritt i behandlingen, har personer med TDT vanligvis kortere forventet levetid enn befolkningen generelt, med en medianalder for dødelighet på 45 år i Storbritannia og 37 år i Frankrike.

Til tross for disse utfordringene, finnes det nye genterapier og stamcelletransplantasjoner som tar sikte på å redusere behovet for blodoverføring, men tilgjengeligheten varierer fra land til land. Det er viktig å øke bevisstheten rundt denne sykdommen og fortsette å lete etter bedre behandlingsalternativer for å forbedre livskvaliteten til dem som er berørt.

Les også

Annonse:
Annonse:
Annonse:
Annonse: