Menstruasjonssmerter (dysmenoré) – slik lindrer du smertene

Det varierer hvor mange plager man har på grunn av menstruasjonssmerter. Noen opplever bare et lett ubehag, kanskje et par ganger i året, mens andre har tilbakevendende kraftige smerter som påvirker hverdagen. Da kalles det dysmenoré. En del rammes også av endometriose, som er en kronisk betennelse som ofte opptrer i forbindelse med menstruasjon og menstruasjonssmerter.

Hva skyldes menstruasjonssmerter?

Slimhinnen i livmoren blir tykkere i forbindelse med eggløsningen hver måned. Slimhinnen blir tykkere for at den kan motta et befruktet egg. Hvis det ikke er noen befruktning, så må livmoren kvitte seg med slimhinnen. Livmoren trekker seg da sammen og støter ut slimhinnan som kommer ut som blod – menstruasjon.

Livmoren er en muskel som er omgitt av mange nerver, og sammentrekningene kan føre til både kramper og smerter og medføre menstruasjonssmerter og smerter i rygg, lyske og lår. Menstruasjonssmerter kan også andre ting, for eksempel endometriose, myomer eller betennelse i en eggleder eller livmoren.

Symptomer på menstruasjonssmerter

Menstruasjonssmerter kan gi en både trykkende og murrende pine og kraftige smerter i underlivet. Noen får bare lette menstruasjonssmerter, mens andre kan få virkelig vondt. Menstruasjonssmertene kommer vanligvis noen dager før menstruasjon og er som regel kraftigst på første og andre dagen av menstruasjonen.

Symptomer på menstruasjonssmerter

• smerter i underlivet
• smerter i ryggen og/eller korsryggen
• smerter som stråler ut i den nederste delen av ryggen, lysken og/eller lårene

Smertene kan videre gi anledning til hodepine, svimmelhet eller kaldsvette eller at du føler du skal besvime. Når menstruasjon har startet, kan du også få kvalme og diaré. Det varierer hvor lenge man har menstruasjonssmerter. Noen har det en dag eller to, mens andre har vondt i hele menstruasjonsperioden. Det finnes også kvinner som ikke har menstruasjonssmerter i det hele tatt.

Har jeg alvorlige menstruasjonssmerter?

Alvorlige menstruasjonssmerter, dysmenoré, deles inn i primære og sekundære menstruasjonssmerter. De primære er normale hos unge kvinner og kan henge sammen med de første menstruasjonene og være svært smertefulle. De sekundære starter ofte senere i livet, mellom 30 og 45-årsalderen, og kan skyldes forskjellige medisinske tilstander.

Har jeg alvorlig menstruasjonssmerter – svar på spørsmålene

• Jeg er trett – på grensen til utmattet.
• Smertene kan være krampelignende, konstante eller begge deler på en gang.
• Smertene kan merkes i magen, korsryggen eller på innsiden av lårene.
• Jeg har andre symptomer i forbindelse med menstruasjonen, for eksempel hodepine, diaré, kvalme og humørsvingninger.

Har du svart «ja» på et eller flere av disse utsagnene, kan du lide av smertefulle menstruasjoner/dysmenorré. Kontakt lege for å få en ordentlig undersøkelse og finne ut hvilke underliggende årsaker det kan være. Selve menstruasjonssmertene behandles imidlertid akkurat som primære menstruasjonssmerter.

Forskjellen på menstruasjonssmerter og endometriose

Mange, også helsepersonell, forveksler endometriose med kraftige menstruasjonssmerter, men endometriose er i stedet en kronisk betennelse som oppstår når livmorhinnen sitter andre steder enn i livmoren. I stedet for å bli støtt ut via skjeden og bli til en blødning kan livmorhinnen bli støtt ut i magen via egglederne og eggstokkene. Det er noe immunforsvaret vanligvis kan håndtere. Hos cirka hver tiende person i fruktbar alder kan immunforsvaret imidlertid ikke håndtere vevet som blir igjen, og da oppstår en kronisk betennelse – endometriose.

De vanligste symptomene på endometriose er nettopp kraftige menstruasjonssmerter, smerter som ofte starter før menstruasjonen og blir kraftigere i løpet av de første dagene. Symptomer som minner om urinveisinfeksjon, forekommer også. Menstruasjonsforstyrrelser, for eksempel kraftige blødninger, mellomblødninger, uregelmessige blødninger og korte menstruasjonssykluser (det vil si at man har menstruasjon oftere enn én gang i måneden), er også tegn på endometriose. En del av dem som har endometriose, har ingen symptomer, mens andre lever med kraftige smerter. Endometriose har tendens til å komme tilbake, og ved mistanke om endometriose (eller hvis man har symptomer av andre grunner) er det viktig å søke hjelp for å bli undersøkt og eventuelt behandlet. En ultralydundersøkelse kan være tilstrekkelig til å stille diagnosen med etterfølgende kikkhullsoperasjon eller MR-undersøkelse for å bekrefte diagnosen. Les mer om behandlingen av endometriose.

Slik kan du selv lindre menstruasjonssmertene

Hvis du ikke opplever at menstruasjonssmertene er et stort problem, og du for øvrig ikke er bekymret eller har plager som kvalme, trenger du som regel ikke å søke hjelp på grunn av menstruasjonssmerter. Du kan nesten alltid selv gjøre noe med menstruasjonssmertene.

Smertestillende medisin Smertestillende medisin som inneholder ibuprofen, reduserer livmorens sammentrekninger og er ofte best til å lindre menstruasjonssmertene. Kan du ikke ta disse legemidlene, kan du også prøve med medisin som inneholder paracetamol. Dem kan du ta en eller to dager før menstruasjonen, men følg alltid anvisningene på pakningen, og kontakt alltid legen hvis du har bruk for hjelp med doseringen, eller hvis reseptfrie midler ikke hjelper på smertene.

Slik lindrer du menstruasjonssmerter

• P-piller P-piller inneholder progesteron og østrogen, som ikke bare hindrer eggløsning, men også minsker livmorhinnens størrelse. Det kan føre til lettere menstruasjoner med færre menstruasjonssmerter. Spør gynekologen siden forskjellige prevensjonsmidler har forskjellige virkninger.
• Varme Det kan virke lindrende å legge noe varmende på for eksempel mage eller rygg. Varmen får musklene til å slappe av, og da gjør det mindre vondt.
• Trening Mange unngår trening og idrett når de har menstruasjonssmerter, men krampene i livmoren kan faktisk lindres bare ved at man beveger seg. Det kan være en gåtur eller lettere mosjon, hvis du klarer det.
• Sex Onani eller sex under menstruasjon kan faktisk lindre smertene siden en orgasme får livmoren til å slappe av.
• Bevegelse Forskjellige bevegelser kan ha betydning for hvor vondt du får. Prøv å finne en stilling hvor det gjør mindre vondt hvis du for eksempel må ligge ned. Det kan for eksempel være fint å trekke knærne opp under seg.

Behandling av menstruasjonssmerter

Du kan be legen skrive ut smertestillende medisin eller et prevensjonsmiddel som kan hjelpe på menstruasjonssmerter. Det kan også være mulig å få en behandling som kalles TENS. Det er en smertelindringsmetode som betyr at nervene under huden stimuleres av elektriske strømmer. Det får kroppen til å arbeide med å redusere smertene. Behandlingen gis når man har smerter, og virkningen holder så lenge behandlingen varer.

Det finnes også en rekke alternative behandlingsmetoder med varierende resultater, men hovedsaken er å huske at menstruasjonssmerter er en individuell sak, og det er derfor også de behandlingsmetodene som passer for nettopp deg. Du skal selvfølgelig ikke ha så kraftige menstruasjonssmerter at du ikke kan gå på skole eller jobb.

Et liv med menstruasjonssmerter

Mange kvinner lever med menstruasjonssmerter og har funnet forskjellige måter å lindre de smertene som kan oppstå. Snakk med venninner om det. Du er sjelden alene, og det kan føles godt å utveksle erfaringer med andre. Det kan være godt å huske på at menstruasjonssmerter kan forverres av ytre livsstilsfaktorer som stress, angst, røyking og alkohol, så i perioder hvor du har menstruasjonssmerter, er det enda viktigere at du passer på deg selv.

Reseptfri smertestillende medisin, et varmelaken og fred og ro kan være nettopp det du har bruk for. Det viktigste er å finne en måte å fungere på – også under menstruasjon. Rådfør deg med lege hvis du opplever at du plutselig får menstruasjonssmerter og ikke har hatt det tidligere, eller hvis du har kraftige menstruasjonssmerter.