ADHD: symptomer, utredning, behandling og støtte

Kunnskapen om ADHD har økt betydelig de siste tiårene, og  langt flere barn, unge og voksne får i dag diagnosen. Økningen har vært særlig tydelig blant jenter og unge kvinner.

Hva er ADHD?

ADHD er en forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. De sentrale symptomene handler om vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon, impulsivitet og hyperaktivitet, eller indre uro.

Hvilke vansker som dominerer, varierer. Noen har først og fremst problemer med oppmerksomhet, planlegging og organisering, mens andre har i tillegg tydelig hyperaktivitet og impulsivitet.

Betegnelsen «ADD» ble tidligere ofte brukt om ADHD hvor oppmerksomhetsvansker er det fremtredende, og hyperaktiviteten er liten eller fraværende. I dagens diagnosesystemer regnes dette som en form for ADHD.

Hvor vanlig er ADHD?

Hvor mange som har ADHD, avhenger blant annet av hvordan forekomsten måles. Et anslag over forekomsten i befolkningen er ikke det samme som andelen som har fått en registrert diagnose. Ifølge Helsenorge har omkring 5 prosent av barn og unge ADHD.

Antallet registrerte diagnoser har økt. Folkehelseinstituttet rapporterer at 4,75 prosent av personer i alderen 2–30 år fikk en ADHD-diagnose i perioden 2010–2022. Økningen har vært særlig tydelig blant tenåringsjenter og unge kvinner.

I Danmark anslås det at omkring 5 prosent av barn har ADHD. I Finland og Sverige har omkring 10–12 prosent av guttene en registrert ADHD-diagnose, mens de tilsvarende tallene blant jenter er ca. 5–7 prosent.

Forskjellene mellom land og regioner viser blant annet at registrerte diagnoser ikke er det samme som den underliggende forekomsten av ADHD i befolkningen.

Hva forårsaker ADHD?

Det finnes ingen enkeltårsak til ADHD. Forskningen viser at arvelige faktorer har stor betydning, og ADHD forekommer ofte hos flere personer i samme familie.

ADHD er en utviklingsrelatert funksjonsnedsettelse knyttet til forskjeller i hvordan hjernen utvikler seg og regulerer blant annet oppmerksomhet, motivasjon, impulser og aktivitet.

Miljøet forårsaker ikke ADHD på noen enkel måte. Derimot påvirker omgivelsene hvor store konsekvenser vanskene får. En person kan for eksempel fungere godt i et tydelig og forutsigbart miljø, men få betydelige problemer når kravene til planlegging, selvstendighet og konsentrasjon øker.

ADHD kan se ulikt ut fra person til person

ADHD forbindes ofte med et barn som har vanskelig for å sitte stille. Men det er bare én av mange måter tilstanden kan vise seg på.

Oppmerksomhetsvansker kan innebære at man har vanskelig for å komme i gang, fullføre oppgaver, holde orden, passe tider eller huske det man har planlagt. Det kan også være vanskelig å holde konsentrasjonen på noe som føles monotont, samtidig som man i perioder kan bli svært fokusert på noe som vekker stor interesse.

Impulsivitet kan for eksempel innebære at man avbryter andre, tar raske beslutninger eller har vanskelig for å vente. Hyperaktivitet hos voksne trenger ikke bety at man løper rundt, men kan merkes som rastløshet, et stort aktivitetsbehov eller en følelse av å hele tiden måtte være i gang.

ADHD hos jenter og kvinner

ADHD oppdages ofte senere hos jenter enn hos gutter. En forklaring er at jenter ofte har mindre tydelig hyperaktivitet, og i stedet kan ha vansker med konsentrasjon, organisering og indre uro. Slike vansker er lettere å overse på skolen.

Forskjellene mellom kjønnene blir mindre senere i livet, og den største økningen i diagnostisering og legemiddelbehandling i Norden de senere årene har vært blant jenter og unge kvinner.

ADHD hos voksne

ADHD starter i barndommen, men for mange vedvarer vanskene i voksen alder. Samtidig kan symptomene endre seg. Den tydelige motoriske hyperaktiviteten avtar ofte, mens problemer med konsentrasjon, organisering, tidsoppfatning og impulskontroll kan vedvare.

Voksenlivet stiller dessuten store krav til å organisere arbeid, økonomi, relasjoner, hjem og familieliv på egen hånd. Derfor kan ADHD noen ganger bli tydeligere når kravene øker, selv om personen har hatt symptomer siden barndommen.

Samtidig kan mange utvikle strategier som gjør at vanskene merkes mindre utad.

Andre tilstander er vanlige samtidig

ADHD forekommer ofte sammen med andre nevropsykiatriske eller psykiatriske tilstander. Eksempler er autisme, angst, depresjon, søvnproblemer, språk- og lærevansker og rusmiddelbruk.

Det er en viktig grunn til at en ADHD-utredning handler om mer enn å telle ADHD-symptomer. Helsetjenesten må vurdere personens helhetlige situasjon og undersøke om vanskene kan skyldes eller påvirkes av en annen tilstand.

Slik utredes ADHD

I Norge kan den som har vansker i hverdagen, starte med å kontakte fastlegen sin. Legen vurderer symptomene, den generelle helsen, og om det er behov for henvisning. For barn og unge går henvisningen ofte til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), og for voksne ofte til et distriktspsykiatrisk senter (DPS). Hvordan tilbudet er organisert, kan variere lokalt.

En ADHD-diagnose bygger på en samlet klinisk vurdering, tilpasset personens alder og behov. Utredningen omfatter vanligvis samtaler om aktuelle vansker, utvikling og oppvekst, hvordan personen fungerer i ulike miljøer, psykisk og fysisk helse, og om andre tilstander kan forklare eller påvirke symptomene. For barn innhentes det ofte informasjon fra både foresatte og skole.

For voksne er det viktig å forsøke å kartlegge om ADHD-symptomene var til stede allerede i barndommen. Spørreskjemaer og vurderingsskalaer kan gi verdifull informasjon, men ingen enkeltstående test eller skjema kan alene fastsette diagnosen.

Diagnosen handler også om hvordan hverdagen fungerer

Å av og til være glemsk, rastløs eller ha vanskelig for å konsentrere seg betyr ikke at man har ADHD.

For å stille diagnosen kreves et vedvarende mønster av symptomer som startet i barndommen, og som gir tydelige vansker i hverdagen. Vanskene må vise seg på flere viktige områder, for eksempel både hjemme og på skolen, eller både privat og på jobb.

Hvor store problemene blir, avhenger derfor ikke bare av symptomene, men også av hvilke krav personen møter, og hvilken støtte som finnes rundt dem.

Behandling og støtte ved ADHD

Behandlingen tilpasses alder, symptomer, funksjonsnivå og individuelle behov. Målet er ikke å endre personens personlighet, men å redusere vanskene og gi bedre forutsetninger for å fungere i hverdagen.

Tiltak kan blant annet omfatte informasjon om ADHD, tilrettelegging i skolen eller på arbeidsplassen, hjelpemidler for struktur og planlegging, foreldrestøtte og psykologisk behandling. Kognitiv atferdsterapi (KAT) kan for eksempel hjelpe noen med å utvikle strategier for følelsesregulering, impulskontroll og hverdagsutfordringer.

Den nasjonale faglige retningslinjen for ADHD beskriver utredning, behandling og oppfølging. Når legemiddelbehandling vurderes som aktuelt, anbefales det vanligvis å prøve sentralstimulerende legemidler først. Behandlingen må følges opp med tanke på både nytte og bivirkninger. Når en stabil legemiddelbehandling har fungert over tid, kan spesialisthelsetjenesten og fastlegen bli enige om at fastlegen overtar den videre oppfølgingen.

Legemidler ved ADHD

Legemidler kan være en viktig del av behandlingen for både barn og voksne. De kan blant annet redusere uoppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet, og dermed gjøre det lettere å fungere på skolen, på jobb og i hverdagen.

De vanligste legemidlene er sentralstimulerende. Metylfenidat brukes ofte som førstevalg. Andre alternativer er blant annet lisdeksamfetamin og deksamfetamin. Det finnes også ikke-sentralstimulerende legemidler, først og fremst atomoksetin og, for enkelte pasienter, guanfacin. Hvilket legemiddel som passer best, avgjøres individuelt.

Behandlingen følges opp for å vurdere både effekt og eventuelle bivirkninger. Appetitt, vekt, høyde hos barn, puls og blodtrykk er eksempler på det som kan trenge oppfølging.

Langtidsvirkende ADHD-legemidler – effekten kan tilpasses gjennom dagen

Sentralstimulerende ADHD-legemidler skiller seg ikke bare fra hverandre ved hvilket virkestoff de inneholder. Minst like viktig kan det være hvordan legemidlet frisettes, og hvor lenge effekten varer.

De første ADHD-legemidlene var korttidsvirkende og måtte ofte tas flere ganger om dagen. Det kan gi større svingninger i legemiddelnivået, med tydelig effekt etter en dose og et raskere fall noen timer senere. Hos noen kan et raskt fall i legemiddelkonsentrasjonen gi såkalt ‘rebound,’ der for eksempel rastløshet, irritabilitet eller andre ADHD-symptomer midlertidig blir mer fremtredende.

I dag brukes ofte langtidsvirkende legemidler. De er utviklet for å gi effekt gjennom en større del av dagen, men «langtidsvirkende» betyr ikke at alle preparater virker på samme måte. Ulike frisettingsteknologier gir ulike forløp: preparater kan frisette større eller mindre deler av dosen umiddelbart og resten gradvis gjennom dagen.

Nyere frisettingsteknologier gjør det også mulig at sentralstimulerende ADHD-legemidler ikke påvirkes av pH-verdien i mage-tarmkanalen, og at de nå også finnes som tyggetabletter.

Flere typer langtidsvirkende ADHD-legemidler

Det finnes flere typer langtidsvirkende ADHD-legemidler. Metylfenidat finnes i ulike depotformuleringer, der legemidlet frisettes gradvis gjennom dagen. Lisdeksamfetamin er også langtidsvirkende, men på en annen måte: Det er et legemiddel som først aktiveres etter at det er tatt opp i kroppen. Der omdannes det til deksamfetamin, som står for legemidlets effekt. Den gradvise omdanningen bidrar til at effekten varer gjennom en stor del av dagen.

Målet med langtidsvirkende behandling er ofte en jevn symptomkontroll i den delen av dagen der den trengs, og en gradvis avtagende effekt. Det kan også være praktisk å bare måtte ta legemidlet én gang om morgenen – ikke minst for barn som ellers måtte ha tatt en dose i løpet av skoledagen.

Samtidig er lengst mulig effekt ikke alltid best. Noen kan trenge effekt gjennom en lang arbeids- eller studiedag, mens andre trenger kortere virketid. Påvirkning av appetitt, søvn, andre bivirkninger og når på dagen symptomene gir størst problemer, må også tas med i vurderingen.

To legemidler med samme virkestoff kan også oppleves ulikt og fungere ulikt for samme person. Behandlingen må derfor tilpasses individuelt – både når det gjelder virkestoff, dose, legemiddelform og hvor lenge effekten må vare.

Bivirkninger av ADHD-legemidler

Sentralstimulerende legemidler kan blant annet gi nedsatt appetitt, hodepine, mageplager, søvnvansker og økt puls eller blodtrykk. Hos barn følges også høyde og vekt.

Også ikke-sentralstimulerende legemidler kan gi bivirkninger. Hvilke som er vanligst, varierer mellom preparatene. Dersom et legemiddel ikke har tilstrekkelig effekt eller gir plagsomme bivirkninger, kan det være nødvendig å justere dosen eller prøve et annet legemiddel. Behandlingen bør evalueres jevnlig.

Kosthold og ADHD – spiller det noen rolle?

Det finnes ikke noe spesielt «ADHD-kosthold» som har vist seg å behandle ADHD.

Derimot er regelmessige måltider og et ernæringsmessig godt kosthold viktig for helsen – akkurat som for alle andre. For noen kan ADHD gjøre det vanskelig å planlegge måltider og huske å spise. Sentralstimulerende legemidler kan dessuten redusere appetitten, noe det er særlig viktig å være oppmerksom på hos barn i vekst.

Hvis appetitten eller vekten påvirkes, bør det tas opp med behandlende helsepersonell.

Mat, syrenøytraliserende legemidler og enkelte drikker (for eksempel juice eller energidrikker) kan påvirke pH-verdien i magesekken, noe som igjen kan påvirke hvordan ulike sentralstimulerende legemidler frisettes.

Støtte trengs også etter diagnosen

En diagnose er ikke et endepunkt. Behandling og støtte skal ta utgangspunkt i den enkeltes faktiske behov og funksjon.

For et barn kan det handle om tilrettelegging i skolen, veiledning til foreldrene og hjelp til å skape struktur og forutsigbarhet. For en voksen kan tilsvarende støtte være nødvendig i arbeidslivet, i studier eller i hjemmet.

Kognitiv støtte – for eksempel påminnelser, kalendere, sjekklister og hjelp til tidsplanlegging – kan gjøre hverdagen enklere. Ved omfattende vansker kan det være behov for å samordne tiltakene mellom flere tjenester.

Å leve med ADHD

ADHD innebærer både vansker og store individuelle variasjoner. Samme person kan fungere svært ulikt avhengig av situasjon, krav, interesse og hvilken støtte som finnes.

For noen betyr en diagnose at de for første gang får en forklaring på problemer som har vært der i mange år. For andre kan det ta tid å forstå hva diagnosen innebærer.

Med kunnskap, individuelt tilpasset støtte og eventuelt legemiddelbehandling kan mange få betydelig bedre forutsetninger for å mestre hverdagen, studere, arbeide og ha velfungerende relasjoner.

Når bør jeg søke hjelp?

Kontakt fastlegen din hvis konsentrasjonsvansker, impulsivitet, rastløshet eller problemer med planlegging tydelig påvirker skole, arbeid, relasjoner eller hverdagsliv. For barn kan også skolen og kommunens tjenester bidra med støtte og informasjon før en eventuell utredning.

Digital dagbok – et hjelpemiddel i hverdagen for personer med ADHD. Les mer her

Les mer
Riksförbundet Attention www.attention-riks.se