Luft i magen (flatulens)

Luft i magen (flatulens)

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Det kniper, rumler og presser på. Gassproduksjon er noe som foregår i alle tarmer, uten unntak. Vi har ulike måter å forholde oss til denne prosessen og til de gassboblene som trykker på for å slippe ut.

En del har en avslappet holdning og lar naturen gå sin gang, mens andre smyger seg unna med rødmende kinn hvis de kommer til å prompe så det høres – eller luktes!

Forskjellige årsaker til oppblåsthet

I magesekken og tarmene finnes normalt omtrent en og en halv liter gass. Delvis kommer luft i magen av at vi svelger luft når vi spiser eller drikker, spesielt kullsyreholdige drikker eller når vi tygger tyggegummi og røker sigaretter. Det dannes også en del gass i forbindelse med fordøyelsen. Spesielt av matvarer som for eksempel kål, løk, bønner og sopp. 

Gassene består av karbondioksid, nitrogen og metan. Når gassene kommer ut, har de en mer eller mindre ubehagelig lukt som varierer i takt med kombinasjonen av forskjellige svovelforbindelser. Hvor mye og hvor ille det lukter avhenger delvis av hva vi har spist. Det antas at kjøtt gir mindre gass, men mer lukt, mens en del fiberholdige matvarer produserer mer gass og mindre lukt

Hvordan kan man bli kvitt gassplager?

Hvis man ofte kjenner seg oppblåst eller hvis det rumler i tarmene og man må slippe ut gasser titt og ofte, kan det være grunn til å tenke på hva man spiser. Man behøver ikke unngå kål, løk og andre grønnsaker helt, hvis man liker dem. Man kan faktisk venne fordøyelsesapparatet til disse matvarene ved å begynne med små porsjoner, spise langsomt og så gradvis øke mengden. Gjør også til vane å tygge maten godt, da svelger man mindre luft.

Stort sukkerkonsum kan også gi mye gass og urolig tarm. Prøv å skjære ned på godterier, bakverk og desserter og spis heller nyttige og lettfordøyelige karbohydrater som finnes i mange frukter. En del gassutvikling kan komme av unormal tarmflora, og da kan såkalt probiotika hjelpe. Probiotika inneholder ”magevennlige” bakterier. Et lite glass etter maten er nok.  På apoteket kan man kjøpe reseptfrie midler som kan minske flatulens. Medisiner som inneholder dimetikon forhindrer ikke gassutvikling, men de lager hull på luftboblene som dannes, sånn at gassen blir satt fri og kan passere ut fra tarmen på normal måte. Selv om man har normal gassproduksjon kan man ha vanskelig for å holde igjen gasser som vil ut, noe som for eksempel kan være tilfellet ved analinkontinens.

Analinkontinens skyldes slapp lukkemuskel på grunn av alder eller skader. Spesielle ”knipeøvelser” kan gi en vesentlig forbedring og det er også mulig å operere.

Forstoppelse

Når man snakker om forstoppelse kan det bety flere ting:

 

  • At avføringen er for hard
  • At man har avføring sjeldnere enn hver tredje dag
  • At man må presse eller at det gjør vondt når avføringen kommer ut

 

Man må ikke tømme tarmen hver dag på ett bestemt klokkeslett for å være normal! En del mennesker har avføring flere ganger om dagen, andre hver andre eller tredje dag.

Omtrent 30 prosent av alle voksne får forstoppelse i blant. Det kan komme av ulike grunner, som for eksempel ved utenlandsreise, miljøskifte, endrede spisevaner, visse medisiner, stillesitting, psykisk stress eller graviditet.

Tarmposer

Om man ikke får bukt med og behandler langvarig forstoppelse, kan det oppstå poser på tarmen, såkalte divertikler. Tarmposer forekommer sjelden før 40-årsalderen, men nesten to tredjedeler av alle 80-åringer har varierende antall poser eller utbulinger i tykktarmen. Omtrent en tredjedel av de som har poser på tarmen får betennelse i tarmen, en divertikulitt. Den kan være mer eller mindre alvorlig og i svært alvorlige tilfeller må man operere. 

Posene kan i prinsippet oppstå hvor som helst i tarmsystemet, men det absolutt vanligste stedet er i slutten av tykktarmen, langt nede i venstre del av magen. Det kommer av at trykket i tarmen er størst nettopp der.  Man kan gå omkring med tarmposer som ikke gir alvorlige symptom, kanskje bare litt mageknip og oppblåsthet av og til. Mange får derimot smerter i nedre venstre del av magen og kanskje litt feber (37.5 til 38 grader). Man kan også bli forstoppet, eller få diaré. Hvis man lar tarmen hvile ved bare å innta flytende føde, pleier plagene å avta etter et par døgn.

I en del tilfeller blir betennelsen kraftigere, og dermed også symptomene. Man får ordentlig vondt i tarmen, smertene er kolikkaktige. Iblant blir man også kvalm og kaster opp. Feberen kan stige opp mot 39.5. På sykehuset kan man konstatere en høy senkning og andre tegn på aktiv infeksjon. Da må man oftest bli på sykehuset noen dager og behandles med faste, drypp og antibiotika.

Ømfintlig mage og tarm

Hver femte nordmann har ømfintlig tykktarm. Hard mage har vi alle av og til men også det motsatte er veldig vanlig.

Tilfeldige besvær med tarmtømmingen kan komme av mange ting, som noe vi har spist, visse medisiner, stillesitting, eller stress. Når diaré eller forstoppelse blir langvarig, stadig gjentar seg og kanskje opptrer om hverandre, og hvis man i tillegg har smerter og kramper, er det tegn på at tarmen ikke har det bra. Det kan i enkelte tilfeller dreie seg om en alvorlig sykdom, men oftest er tarmproblemer ufarlige og lette å helbrede. 

Et besøk til legen anbefales for å få riktig diagnose.

Irritabel tarm

Colon irritabile (det internasjonale navnet er IBS, Irritable Bowel Syndrome) kan omfatte hele mage-tarmkanalen. Man har mageknip og smerter og ofte forstoppelse og diaré om hverandre. Mange blir veldig handikappet i vanskelige perioder. Over lange perioder kan tarmen fungere bra og ”holde seg i ro”, men plutselig blir symptomene verre igjen.

- Tidigere hevdet man at ’irritabel tarm’ er en såkalt psykosomatisk sykdom, det vil si at psykisk stress er årsaken til de kroppslige plagene. Nå har man revurdert den oppfatningen, sier overlege Greger Lindberg.

- Vi kan fortelle pasientene at problemet ikke sitter i hodet deres men i tarmen, sier han. Det er i høyeste grad en fysisk sykdom. Omfattende forskningsresultater tyder på at de ofte plagsomme symptomene kan ha flere årsaker:

 

  • Endret fleksibilitet i tarmen. De normale sammentrekningene i tarmen (som skal føre avføringen ut av kroppen) kan utløse spasmer, som forårsaker smerter, diaré eller forstoppelse.
  • Økt følsomhet mot den utvidelsen av tarmen som forårsakes av gasser under fordøyelsen. Tarmen kan ikke riktig tilpasse seg trykket, og reagerer med smerte og kramper.
  • En inflammatorisk prosess i tarmens nervesystem. Denne betennelsen kan ha oppstått etter en større mageinfeksjon (eksempelvis omgangssyke eller en bakterieinfeksjon). Infeksjonen starter en reaksjon i tarmens immunforsvar og så blir betennelsen sittende igjen i tarmveggen og slimhinnene. 

 

Antagelig finnes det også en genetisk, arvelig faktor i dette sykdomsbildet. Det er ganske vanlig at IBS forekommer hos flere medlemmer i samme familie, hvilket også er tilfellet med andre sykdommer som involverer immunforsvaret, sier Lindberg.

Symptomene kan forekomme hos barn og ungdom, spesielt hos jenter, men starter vanligvis mellom 20- og 30-årsalderen. Etter 65-årsalderen er det uvanlig å få konstatert IBS for første gang.

Kan man bli kvitt IBS for godt?

- Det er for tidlig å si noe enda, sier Lindberg. Det er mulig at vi med forskningens hjelp får tilgang til medisiner som kan lege inflammasjonen i tarmen for godt. Men en endret livsstil kan ofte gjøre mye for å lindre symptomene. Alfa og Omega er hvile og ro ved måltidene og ved toalettbesøk.

Man må ta hensyn til tarmen og dens behov. Mange er dessverre så stresset at de ikke alltid tar seg tid til å gå på toalettet. Disse personene burde se over sin arbeids- og livssituasjon. Hvis man lar være å gå på toalettet når tarmen signaliserer at den vil tømmes, kan man forstyrre og ødelegge det følsomme refleksspillet som finnes i tykktarmen.

Tarmen har godt av at man spiser lite og ofte og masse grønnsaker.

- Tidligere ble nesten alle med IBS rådet til å spise masse fiberrik mat, sier Lindberg. I dag har man modifisert dette budskapet. For dem som har mest besvær med forstoppelse kan kostfiber ha bra effekt, men de som plages mest av diaré og smerte kan i stedet bli dårligere.

Visse matvarer kan i perioder gjøre plagene verre, iblant er det melkeprodukter, andre ganger frukt, og ofte tungtfordøyelige grønnsaker med lange fibre, som asparges, bønner og mais. Lindbergs pasienter blir som regel rådet til å spise lite fett. Fettrike måltider gjør at fleksibiliteten i magesekken og tynntarmen reduseres.  

Stress er ikke hovedårsaken til IBS. 

- Alle tarmer reagerer på stress og følelser, sier Lindberg, men en syk tarm er mer ømfintlig og tåler mindre stress.

Hypnosebehandling roer ned tarmen

Noen steder er det mulig for mage/tarmpasienter å få hypnosebehandling. Studier viser at behandlingen i de fleste tilfeller gir et meget bra resultat. 80 prosent av pasienter som har fått hypnosebehandling rapporterer 50 prosents forbedring av både antall perioder med tarmplager og intensiteten av plagene. Oppfølging viser at forbedringen varer i minst syv år etter avsluttet behandling. 

De fleste av pasientene som har prøvd hypnose mot magebesvær lider av IBS, irritabel tykktarm. Behandlingen består av en medisinsk utredning (for å utelukke andre sykdommer) og deretter seks til ti besøk hos psykolog. Psykolog Martha Sjøberg uttaler:

- Hypnosebehandlingen kan variere fra individ til individ, men fundamentet er avslapning, selvbekreftende suggesjoner og visualisering.  Når pasienten har lært seg dyp avslapning i alle kroppens muskelgrupper, ber vi ham eller henne plassere hendene på magen og kjenne hvordan varme og velvære sprer seg til magen, og hvordan symptomene minsker i takt med at varmefølelsen sprer seg. Så ber vi pasienten om å for eksempel forestille seg en elv med rolig og jevnt flytende vann og se for seg at tarmen arbeider på samme rolige måte. Går ikke dette, kan de forestille seg at de kjører i en lang bygate med ”grønn bølge” i lyskryssene, hvor det gjelder å holde jevn hastighet for ikke å behøve stanse på rødt lys eller kjøre fort for å rekke grønt! 

Alle pasienter får et individuelt utformet kassettbånd med seg hjem og for mange fungerer denne ”selvhypnosen” veldig bra. 

- De fleste blir mye bedre, og synes at de har fått kontroll over sin egen mage og tarm. Mange, særskilt kvinner, sier også at de får bedre selvfølelse og kjenner seg mindre urolige og stresset.