Angi søkeord

Dårlig behandlet diabetes type 2 kan føre til høyt blodtrykk og økt kolesterolnivå. Foto: Shutterstock

Dårlig behandlet diabetes type 2 kan føre til høyt blodtrykk og økt kolesterolnivå. Foto: Shutterstock

 Ni av ti som har diabetes, har diabetes type 2, også kalt aldersdiabetes. Foto: Shutterstock

Ni av ti som har diabetes, har diabetes type 2, også kalt aldersdiabetes. Foto: Shutterstock

Å leve med diabetes betyr at du må ha kontroll på egen helse og viktigst av alt blodsukkeret. Foto: Shutterstock

Å leve med diabetes betyr at du må ha kontroll på egen helse og viktigst av alt blodsukkeret. Foto: Shutterstock

Alt om diabetes type 2

Diabetes type 2 er den vanligste formen for sukkersyke som rammer cirka 4 prosent av befolkningen. De vanligste symptomene er at man føler seg trett, tørst og ofte er tissetrengt. Men diabetes kan også gi andre komplikasjoner som hjerte-kar-sykdom og synsskader.

Annonse:

Symptomer kommer ofte snikende, noe som gjør at det vanskelig å oppdage diabetes. Hvis du har diabetes, bør du undersøke både øyne og kropp regelmessig for å oppdage eventuelle forandringer så tidlig som mulig. Det er viktig å møte opp til de anbefalte helsekontrollene.

Med riktig kost, mosjon og behandling kan man leve et nesten normalt liv uten de blodsukkersvingninger og vektøkninger som ellers er forbundet med sykdommen og behandlingen.

Diabetes – årsak

Diabetes er fellesbetegnelsen for flere sykdommer som har det til felles at det er for mye sukker i blodet. Ni av ti med diabetes har diabetes type 2, i alt cirka 450 000 personer i Sverige. Man regner med at cirka 150 000 går rundt med uoppdaget sukkersyke.

Årsaken til et forhøyet sukkernivå i blodet er at man ikke har nok av hormonet insulin, som styrer sukkeropptaket i cellene, ikke at cellene er blitt immune overfor hormonet. Kroppens insulin fungerer som portvakt ved celleveggen og styrer sukkeropptaket i cellene. Sukker er drivstoffet vårt som gjør at muskler og hjerne kan fungere. Prosessen med å slippe sukker inn i cellene når det er behov for det, fungerer fint i en frisk kropp. Sykdommen oppstår når kroppen ikke kan håndtere den næringen som er i blodet i form av sukker. På lengre sikt skader det nervesystemet samt hjerte-kar-systemet og en rekke organer. Årsaken er enten problemer med insulinproduksjonen, eller at kroppen ikke er i stand til å utnytte hormonet effektivt.

Symptomer på diabetes type 2

Blodsukkeret stiger typisk langsomt i løpet av en årrekke, og det kan derfor være vanskelig å legge merke til. Hvis diabetes type 2 ikke viser noen symptomer, kan det være svært vanskelig å oppdage sykdommen. De som får symptomer, opplever ikke sjelden at symptomene kommer snikende over en lengre periode. Vanligvis vil man føle seg trett, sløv og tørst, og man tisser ofte.

Vanlige symptomer på diabetes

  • Jeg er unormalt tørst.
  • Jeg må tisse oftere og mer.
  • Jeg opplever at jeg er trett, fysisk og/eller psykisk.
  • Jeg ser dårligere og litt slørete.
  • Jeg er følelsesløs i hender og føtter.
  • Jeg har kløe i underlivet.

Kan du nikke gjenkjennende til ett eller flere av disse utsagnene, er det risiko for at du har diabetes type 2. Kontakt lege for videre utredning hvis du har et eller flere av symptomene, eller du har mistanke om at du har diabetes type 2.

Årsaker og risikoer ved diabetes type 2

Diabetes type 2 kan være arvelig, men henger som regel sammen med livsstil. Siden diabetes kan forårsake flere skader som påvirker livskvaliteten, er det viktig å oppdage sykdommen, starte livsstilsendringer og igangsette behandling så snart som mulig. Det bør derfor løpende sikres at diabetesen overvåkes med helsekontroller for å forebygge risikoen for eventuelle framtidige komplikasjoner som hjerte-kar-sykdommer. Siden karskader ofte oppstår i de minste karene først, for eksempel karene i øynene, er det viktig også å få undersøkt øynene regelmessig. På samme måte som med andre symptomer pleier synsforandringene å komme snikende, og det er derfor viktig å få kontrollert øynene regelmessig. Hvis eventuelle forandringer oppdages i tide, er forutsetningene for en vellykket behandling gode. Siden regelmessige øyeundersøkelser ble innført, har antallet blinde på grunn av diabetes falt kraftig.

Faktorer som øker risikoen for diabetes type 2:

  • overvekt
  • høy alder
  • røyking
  • stress
  • arvelighet

Insulin er det hormonet i kroppen som regulerer hvor mye sukker du har i blodet. Har du diabetes type 2, innebærer det at insulinproduksjonen forringen, og at cellene blir ufølsomme overfor hormonet. For mye kroppsfett påvirker kroppens celler og gjør dem mindre følsomme overfor kroppens insulin. Overvekt og fedme er derfor en viktig faktor ved diabetes type 2.

Alt dette har en negativ effekt på kroppen, som har bruk for sukker i cellene og ikke i blodet. Det gjelder særlig hjernen som er spesielt følsom overfor forandringer i kroppens oppbevaring av energi. For mye sukker i blodet kan gi skader på selv de minste kar, og det påvirker for eksempel nyrer, øyne og nerver. Jo tidligere sykdommen oppdages og behandles, desto bedre er prognosen for framtiden, og derfor bør man kontinuerlig følge opp diabetesen og møte opp til de helsekontrollene som anbefales.

Risikoer ved dårlig behandlet diabetes type 2:

  • aterosklerose av blodkar (åreforkalking)
  • blodpropper som kan føre til slag og hjerteinfarkt
  • skader på små blodkar som fører til nyresykdom, øyesykdom og impotens
  • nedsatt følelse i bein og føtter og dårlig sårtilheling

Diagnose ved diabetes type 2

Oppdages diabetes type 2 tidlig, er det bedre forutsetninger for et friskere liv. På sykehuset kan man med en blodprøve måle hvor høyt blodsukkeret er etter hvile. Det såkalte fastende blodsukker (fastende glukose). Hvis verdien er for høy, er det risiko for diabetes. To fastende p-glukose-prøver som er lik med eller over 7 mmol/l og tatt på to forskjellige dager, gir diagnosen diabetes. Det viser imidlertid ikke hvilken type diabetes. Hvis man er over 40 år og man har litt magefett og diabetes type 2 i familien, er det nesten alltid diabetes type 2.

Foruten blodprøver kan man ta en sukkerbelastningstest. Det gjøres ved at man om morgenen etter en natts faste drikker en sukkerløsning. To timer senere måles blodsukkeret. Legger det fortsatt på et normalt nivå, har du en normal glukosetoleranse. Er sukkerkonsentrasjonen derimot fortsatt høyt, tyder det på nedsatt glukosetoleranse, som er et tegn på diabetes.

Behandling av diabetes type 2

Siden diabetes påvirkes av livsstilen, er det nødvendig med en endring av livsstilen. Mosjon og sunn mat alene kan senke brodsukkernivået. Mosjon har stor effekt på insulinfølsomheten. Treningsøkter på 30–40 minutter har effekt i opptil to døgn etterpå. Det handler i bunn og grunn om et sunnere liv, noe som er bra for alle.

Det er imidlertid sjelden at livsstilsendringer alene fungerer som behandling. Du kan derfor på et tidspunkt få bruk for medisin. Mange forbinder diabetes med sprøyter, men det finnes også andre behandlinger. Det viktigste å tenke på i forbindelse med medisinering er at du skal få det godt og nå målverdiene med så få bivirkninger som mulig. Målverdien som brukes, er HbA1c, som viser hvordan blodsukkeret har ligget de to–tre siste månedene. Verdien bør ligge under 52 mmol/l (eller 6 %, som var det tidligere målet)

Medisinsk behandling

  • Biguanider øker kroppens følsomhet overfor ditt eget insulin. Cellene kan dermed ta opp sukker fra blodet, slik at blodsukkeret faller uten å bli for lavt. Biguanider er den behandlingen som anbefales i første omgang.
  • Sulfonureider øker kroppens egen produksjon av insulin. Behandlingen har best effekt de første årene etter at du har fått konstatert diabetes type 2, hvor du fortsatt har en forholdsvis god egenproduksjon av insulin.
  • Glitinider øker kroppens egen produksjon av insulin. Glitinider kalles av og til glinider.
  • Akarbose hindrer eller bremser opptaket av sukker fra tarmen til blodbanen.
  • Glitazoner senker blodsukkeret og påvirker fettcellene, slik at følsomheten overfor insulin i kroppen forbedres.
  • GLP1-reseptoragonister er en relativt ny gruppe legemidler for diabetes. Når du spiser, dannes det et hormon i tarmen som påvirker bukspyttkjertelen, slik at den øker insulinproduksjonen og gir en raskere metthetsfølelse. GLP1-reseptoragonister fungerer på samme måte som dette hormonet.
  • SGLT2-hemmere er også en ny type medisin for diabetes. Legemiddelet får nyrene til å utskille en større mengde sukker i urinen.

De fleste med diabetes type 2 vil på et tidspunkt ha behov for å få tilført syntetisk hormon når kroppens egen insulinproduksjon ikke rekker.  Det finnes hurtigvirkende og langtidsvirkende hormoner. De hurtigvirkende tas oftest før måltider, langtidsvirkende om kvelden. Hormonet tas med en sprøytepenn som du stiller inn til riktig dose. Middelet skal injiseres gjennom huden med en tynn nål. Ved diabetes type 2 kombineres hormonet iblant med andre diabetesmidler som biguanider. Hormonbehandlingen senker effektivt det høye blodsukkernivået, men kan føre til vektøkning eller lavt blodsukker.

Viktig i forbindelse med medisinering

Flere av de medisinske behandlingene man bruker mot diabetes type 2, kan føre til bivirkninger i form av for lavt blodsukker. Symptomer på for lavt blodsukker kan være ubehagelige, og mange pasienter er nervøse for det. Symptomer kan være tretthet, irritasjon og svimmelhet, som kan være farlig ved bilkjøring eller andre aktiviteter, hvor det er risiko for å skade seg selv og andre. Det er viktig at du som diabetespasient bli kjent med symptomene, slik at du raskt og effektivt kan rette opp et for lavt eller for høyt blodsukkernivå. For å unngå en uventet endring i blodsukkernivået er det kommet et nytt legemiddel i tablettform, som ikke har disse bivirkningene.

En annen bivirkning som visse legemidler har, er vektøkning. Det kan være frustrerende for pasienter som prøver å gå ned i vekt, siden de vet at for høy vekt forverrer sykdommen.

Hver behandling er individuell, og du og legen bør ha en løpende dialog om hvordan behandlingen skal optimeres. Behovene endres med årene, og det er bruk for kontinuerlig oppfølging på behandlingstiltakene og medisineringen. Det er derfor viktig at du er engasjert i behandlingen og sier fra når det oppstår problemer, eller hvis du ikke føler deg ordentlig behandlet.

Et liv med diabetes type 2

Å leve med diabetes type 2 innebærer en livsstilsendring. Ikke bare som en del av behandlingen, men også fordi du har bruk for å få kontroll på din egen helse og trivsel og viktigst av alt blodsukkeret. Med regelmessige kontroller kan man oppdage eventuelle forandringer i tide og se om og hvilken form for behandling det er bruk for.

Dårlig behandlet diabetes kan føre til høyt blodtrykk og høyt kolesterolnivå. Andre skader som diabetes kan gi, er at du får problem med nyrer, nerver og dessuten synet. Derfor er det viktig å bli kjent med kroppen, og jevnlig være i dialog med legen og få foretatt de helsekontroller som anbefales. Flere sykehus har særlige diabetesteam hvor du kan snakke med leger, dietister og diabetessykepleiere som alle hjelper deg med å nå de optimale målverdiene ved å tilpasse mat, mosjon og medisin.

Diabetes og covid-19

Siden viruset som forårsaker covid-19 er nytt, har man ikke tilstrekkelig kunnskap om hvilke grupper som er ekstra utsatt for alvorlig infeksjon og i hvilken utstrekning. Man vet imidlertid at diabetes alen ikke utgjør en risiko for covid-19. Studier peker på at høy alder er den primære risikofaktor, og at personer med høy alder kombinert med underliggende sykdommer, for eksempel høyt blodtrykk, hjerte-kar-sykdom, lungesykdom eller diabeteskomplikasjoner, i høy grad er overrepresentert blant de alvorlige tilfellene. Ifølge det svenske sosialdirektoratets undersøkelse har personer over 70 år som lider av fedme, og personer med diabeteskomplikasjoner høyere risiko for å måtte igjennom et alvorlig sykdomsforløp ved covid-19.

Risikoen må imidlertid alltid vurderes individuelt, og det er viktig å følge helsemyndighetenes anbefalinger til risikogrupper.

Se hvordan fedmekirurgi kan påvirke diabetes type 2

Annonse:

Denne sykdommen handler om:

Les også

Annonse: