GAD (Generalisert angstsyndrom) – en tung hverdag for mange

GAD (Generalisert angstsyndrom) – en tung hverdag for mange

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Livet er ikke alltid en dans på roser, noe den som lider av GAD – Generalisert angstsyndrom, ofte kan skrive under på.

Å kjenne seg urolig og engstelig i ulike livssituasjoner er noe som med sikkerhet vil ramme oss alle en eller annen gang i livet. Vi har alle kjent på dette, men det trenger ikke å være relatert til en diagnose.

Symptomer som derimot kan være direkte relatert til GAD er om du har gått i lenger tid og kjent på dyp uro, kroppen er påvirket,  du kjenner deg trett og kanskje har problemer med magen, eller til og med har hjerteklapp? Uroen er kanskje så stor at du faktisk ikke mestrer hverdagen. Da kan det være et tegn på GAD – noe du selvsagt kan få hjelp for.

GAD – en diagnose

Du kjenner sikkert til, eller har hørt om tvangsnevroser, posttraumatisk stress, agorafobi, sosial fobi med flere. Dette er opplagte fobier som er forbundet med én eller flere spesifikke situasjoner / faktorer. Tidligere fantes ingen tydelig diagnose for den som ble rammet av tilbakevendende angst over lenger tid, angst som ikke nødvendigvis utløses av en spesiell situasjon eller hendelse, men som er konstant til stede og påvirker hele tilværelsen. Uroen er mange ganger såpass sterk at den påvirker muskler og ledd (man spenner seg), magen (stress) og generelt påvirker den fysiske helsen negativt. 

I 1980 innførte man et nytt begrep for nettopp denne typen angst, General Anxiety Disorder, eller på norsk Generalisert angstsyndrom. Så vel i Norge som internasjonalt forkortes dette til GAD. GAD viser seg vanligvis i barndommen eller i tenårene. Kvinner rammes oftere enn menn. Hvordan vet du om du har generalisert angstsykdom og ikke bare er ”litt urolig”?

Du kan stille deg selv tre enkle spørsmål:

Uroer jeg meg unødig mye?

Har jeg problemer med å kontrollere uroen min?

Kjenner jeg uro i kroppen og / eller mentalt?

Det er kun ved et legebesøk du kan få stilt fullstendig og korrekt diagnose.

Kontakt ditt helsemottak for å bestille time, eller få mer informasjon. 

Hva innebærer GAD?

GAD kommer i mange tilfeller ikke som en enkelt diagnose, men sammen med andre kjente psykiske sykdommer (for eksempel panikkangst, sosial fobi og depresjon). Det finnes pasienter som har GAD som sin eneste diagnose, men disse har ofte en bakgrunn med tidligere psykiske problemer.

Hva er da årsaken til at tilværelsen oppleves så vanskelig for meg som lider av GAD? Konstant utro for det du møter i livet (økonomi, helse, arbeid, småting) kjenner du nok igjen. Spørsmålet er hvor mye du uroer deg? Hver dag? Hele tiden? Alltid? Det er her forskjellen ligger om du har GAD eller ikke. Når uroen vokser seg så stor at tilværelsen ikke lenger oppleves holdbar og angsten tar over. Typisk for GAD er at den som er rammet ikke bare uroer seg for én og samme sak, men hele tiden bytter til noe nytt å være urolig for.

Alle som noen gang har vært spent eller nervøs for noe, vet at det også kan påvirke kroppen fysisk. Du spenner deg, får kanskje vondt i musklene, inntil det hele løses opp og du igjen kan slappe av (eksamen, bryllup, en vanskelig beslutning og så videre). Om du forestiller deg denne følelsen i kroppen konstant, får du raskt et bilde av hvordan den som har GAD har det. 

Å være konstant på randen påvirker også humøret, ofte kan den minste dråpe få begeret til å renne over. Å gå rundt i konstant helspenn påvirker i tillegg søvn og konsentrasjonsevne.

Den som har GAD går ofte og grubler, argumenterer i sirkler og bruker en stor del av tiden på negative tanker. Som tidligere nevnt tenderer personer med GAD mot å bytte fokus for angsten med jevne mellomrom. Da starter en ny syklus med uro som bidrar til at det blir enda vanskeligere å bryte atferden. 

Å søke hjelp

Det er vanlig at den som har GAD venter med å søke hjelp. Dels fordi problemene virker ”normale”, men også på grunn av skyld og skam ved mistanken om at det kan være en psykisk sykdom. Angsten i seg selv kan også være et hinder. Når den som lider av GAD til slutt søker hjelp, er det ofte på grunn av fysiske problemer som kan ha oppstått i forbindelse med GAD. Man spiser kanskje dårlig, sover dårlig eller spenner seg overdrevent mye. Dette kan i sin tur påvirke kroppen så alvorlig at man må oppsøke lege. 

Noen vanlige symptomer:

  • Hjerteklapp
  • Mageproblemer
  • Muskel- og leddsmerter
  • Søvnproblemer
  • Konsentrasjonsvanskeligheter

Iblant kan det være vanskelig for pårørende å oppfatte problemet. Mange ganger er omgivelsene selv så opptatt av hverdagslige bekymringer at de ikke oppfatter at den som er rammet av GAD lider av dypere psykiske problemer. Som pårørende bør man være klar over at dersom problemene ikke opphører, om det hele tiden skapes eller tilføres nye problemer og om uroen påvirker mat, søvn og døgnrytme, kan det være snakk om mer enn vanlig uro. 

Å søke om hjelp er ingen ting å skamme seg over. Ofte er det bedre å oppsøke lege for samtale enn å gå rundt med konstant uro. Å få hjelp og støtte i et tidlig stadium gir mer livskvalitet for fremtiden.

GAD - behandling

GAD kan behandles med legemidler og KBT-terapi. Det forskes også på ulike former for avslapning. Ofte forekommer en kombinasjonsbehandling av psykoterapi og legemidler.

KBT- er en psykoterapiform som tar utgangspunkt i deg som individ, hvordan du ser på deg selv og omgivelsene og hvordan du reagerer i ulike livssituasjoner. Metoden baserer seg på konkrete handlinger for å kunne hjelpe den som lider av GAD til å lære seg verktøy for å bedre kunne navigere gjennom livet. 

Legemidler – Det finnes ulike legemidler som brukes for behandling av GAD, blant annet antidepressiva og midler for behandling av epilepsi. Sistnevnte har vist seg å være effektiv for å stabilisere humøret. De anvendes derfor også ved behandling av GAD. Det er viktig at du og legen din er tydelige og åpne om hvorvidt behandlingen virker som den skal og om medisinen fungerer. 

Å kombinere flere behandlingstyper er som sagt vanlig. Ved hjelp av legemidler dempes uroen og bidrar til en fungerende hverdag. Ved hjelp av KBT får du hjelp til å mestre problemene. Til sammen skaper dette et langsiktig positivt resultat. Å skaffe seg selv og pårørende kunnskap er et steg i riktig retning. Kunnskap gir økt forståelse for den situasjonen man befinner seg i. 

Oppfølging av behandlingen

Ettersom GAD er en langvarig sykdom er det ikke mulig å finne en rask behandling. Gjennom KBT arbeider du og terapeuten din i fellesskap over lengre tid for å finne måter der du som pasient kan føle deg så bra som mulig. I kombinasjon med medisiner er den langsiktige strategien å bli fri fra uroen og bli i stand til å mestre hverdagen. Med hensyn til den medisinske behandlingen er det viktig at du som pasient får optimal behandling. Om du ikke kjenner deg bedre, eller det ikke skjer noen forandring, ta da dette opp med legen din. Iblant må doseringen økes, eller det kan være nødvendig å bytte preparat. 

Om du har påbegynt behandling er det bra om du, gjennom selvtesting, følger opp behandlingen for å kontrollere om den har ønsket effekt. Dersom behandlingen ikke hjelper, eller du lurer på noe, må du ikke nøle ikke med å ta kontakt med helsemottaket. Sammen skaper dere de beste forutsetningene for et friere liv uten GAD. 

Å leve med GAD – å ta kontroll

Å slippe kronisk uro, stress og angst over småting og å kunne leve sitt liv som man selv vil, er noe alle fortjener. GAD er en langvarig diagnose der du går med konstant uro i kropp og sjel. Det påvirker hele livet, tilværelsen og omgivelsene.

Gjennom riktig behandling kan du overvinne uroen og skaffe deg verktøy som hjelper deg å overvinne hindringene og gi deg tilbake kontrollen over hverdagen og livet ditt.

For de nærmest pårørende er det viktig å være oppmerksom på problemer og forandringer som oppstår, så vel fysiske som psykiske, samtidig som man forsøker å støtte og lytte så godt man kan. Har du som pårørende behov for å ventilere bekymringer og tanker, finnes det landsdekkende organisasjoner der du kan henvende deg for samtale og støtte. Dette kan mange ganger behøves når du lever nær noen med langvarig angst.

For deg som har GAD er det viktig å finne gode måter å komme seg ut av den negative spiralen av uro og angst på. Behandling gjennom helsevesenet er ett skritt, et annet er å ta hånd om seg selv. Finn måter som kan lette tilværelsen. Mal, skriv eller gå turer. Rens tankene. Snu negative og umulige tanker, forsøk å mestre problemer du ikke trodde at du kunne. Små steg er oftest enklest å ta. Senere kan du løpe!

I forbindelse med diagnoser bruker man ofte uttrykket «å lære seg å leve med sykdommen sin». Med GAD gjelder det tvert om å lære seg å leve uten sykdommen sin. Du har all rett til å bli fri fra angst og uro, leve ditt eget liv og mestre hverdagen på dine egne premisser, ikke på de vilkårene som diagnosen stiller.