Angi søkeord

Fobier – innlært frykt

Fobier – innlært frykt

Alle har vi følt på frykt til ulike tider. Frykt kan oppstå når man ser en skummel film, når barnet for første gang klatrer i toppen av et klatrestativ, eller når man skal prøve noe nytt og er redd for å gjøre feil.

Annonse:

En fobi vil si at frykten er gått over til en mer irrasjonell angst for en bestemt sak eller situasjon. Dette er noe som kan virke negativt for livskvaliteten. Derfor er det godt å vite at mange kan bli hjulpet relativt raskt og enkelt.

Fobi = irrasjonell frykt 

En fobi kan gjøre at du føler deg begrenset, og i noen tilfeller kan det være så alvorlig at personens liv blir helt påvirket av denne frykten. 

-Grunnen til at du får en fobi er ofte forklart som en kombinasjon av arv og miljø, noe som gjelder det meste, sier psykolog Gabriella Svanberg.

Hun mener at man gjerne arver en sårbarhet, som for eksempel sjenanse. Siden kommer det ofte en livshendelse som trigger problemet, og du ender opp i en nedadgående spiral som gjør det vanskeligere å bryte “uvanen”. Hvis man for eksempel holder et foredrag der alle begynner å le, kan dette føre til negative tanker og man forsøker å unngå samme situasjon i fremtiden. Dette betyr da at du ikke får muligheten til å “lære om”. Det vil si å få en erfaring om at de andre ikke begynner å le når du holder et foredrag igjen. Dersom man på et senere tidspunkt skulle befinne seg foran publikum, vil det lett bli en angstfylt og ubehagelig opplevelse. Til slutt kan man få angst bare ved tanken på å snakke foran folk 

-Mange velger bort viktige aktiviteter og situasjoner for å unngå den dårlige følelsen. Når man så gradvis begrenser sitt liv slik at dette virker negativt inn på hverdagen, er det en fobi, sier Gabriella Svanberg. Ved sosial fobi opplever man det som at man blir vurdert av andre, og mange er redde for å rødme, svette og stamme. Spesifikke fobier kan være overdreven frykt for blant annet edderkopper, slanger, heiser eller flyreiser. KBT (kognitiv atferdsterapi) og/eller medisinering er de vanligste behandlingsformene for fobier.

Ubetinget og betinget respons 

Innenfor CBT, som er mye basert på læringsteori, snakker man om ubetinget og betinget respons (ulike måter å lære ting på). At vi trekker unna hånden automatisk hvis vi brenner oss, kalles ubetinget respons. Betinget respons er i stedet at man for eksempel husker en spesiell duft fra barndommen, noe som ga en viss ro. Kjenner du den samme duften som voksen, kan du automatisk blitt roligere.

-Fobier er altså en tillært atferd, som de gradvis må “lære om”. Dette kalles eksponering og betyr å gradvis utsette seg for det man er redd for, og deretter lærer opp hjernen til å synes det er ok. Det er nesten som når man skal hoppe fra et høyt stupebrett. Man begynner på et lavt nivå, og når man føler seg komfortabel der, går man høyere opp og til slutt enda høyere, sier Svanberg.

Når man venner seg til noe kalles det å habituere. Hvis du går inn i et rom der det lukter vondt, vil du etter en stund ikke lenger kjenne at det lukter. Hvis du bader i varmt vann, vil det fort ikke kjennes like varmt.

-Vi mennesker har en tendens til å venne oss til de fleste ting i livet, sier Svanberg, med et glimt i øyet.

Positiv forsterkning (belønning på en eller annen måte) gjør oss i stand til å gjenta atferden. Kjøper jeg et lodd og vinner, så kjøper jeg nok et lodd på nytt. Innen fobitrening snakkes det om forsterkning på kort og lang sikt. Den onde sirkelen som folk ofte ender opp i, og som gjør at de vedlikeholder frykten, er at de skaper en såkalt sikkerhetsatferd (positiv forsterkning på kort sikt). Hvis man har sosial fobi og går inn i et rom fullt av mennesker, vil man kanskje bare snu seg og gå ut igjen. Da får personen oppleve positiv forsterkning på kort sikt, det vil si at angsten reduseres. Man føler seg bedre ved å gå ut igjen, noe som gjør at personen sannsynligvis benytter seg av samme metode igjen neste gang. Andre måter som ikke er like åpenbare, er å ha håret foran øynene, se bort eller ikke svare på telefonen. Alt dette føles bra på kort sikt og hjelper til med å redusere angsten, men på lang sikt isolerer man seg, og man bliver aldri vant til å være i et rom med mennesker.

Behandling 

Behandlingen går ut på å suksessivt fjerne all sikkerhetsatferd/unnvikelser på kort sikt. Dette for å sakte, men sikkert venne seg til det som skaper uro og til slutt bli helt angstfri. Med hensyn til sosial fobi legges det vekt på å fokusere mer på omverdenen, i stedet for å bli mer og mer selvfokusert, forklarer Svanberg.

-Det kan være nok med en intensiv behandling et par timer i strekk når det gjelder en spesifikk fobi. For sosiale angstlidelser kreves det ofte en behandlingstid på omtrent tolv ganger eller mer, i tillegg til hjemmelekser. Selv gruppeterapi for sosial fobi er populært, der mange deltakere føler en lettelse over å se at andre fungerer på samme måte, sier Svanberg.

Selvhjelp mot angst 

  • Kunnskap om at angst er en flykt-/kampreaksjon som kan slå til i feil situasjon, men som reduseres hvis man står i mot. 
  • Eksempler på verktøy for å håndtere følelsene sine, kan være å fokusere på noe annet, avslapning, positiv tenkning og lære å tolke egne kroppslige signaler. 
  • Å lære å bedømme sitt eget ubehag fra 0-100, slik at du merker at det blir bedre og bedre. 
  • Å vise mot. Det viser man allerede ved å innrømme at man har et problem, samt gjennom å søke behandling for det. 

Ellers kan det hjelpe å sørge for å få en god og regelmessig søvn, redusere kaffe- og nikotininntaket, trene regelmessig og lære seg å slappe av. Kanskje bruke noen avslapningsøvelser, meditasjon eller yoga.

Uvanlige fobier

Å være mørkredd eller redd for høyder og edderkopper er noe de de fleste kjenner til. Her er et lite utvalg av noen mer uvanlige fobier.

Aichmophobia: Frykt for skarpe og spisse gjenstander. Personer som lider av dette i ekstremt høy grad, kan også være redde for en pekende finger. 

Agyrofobi: Frykt for å krysse veien. Det har ingenting med trafikk å gjøre, siden en øde vei virker like skremmende. 

Anthofobi: Frykt for blomster. En tilstand som kan gjøre det svært vanskelig for offeret å bevege seg utendørs

Charophobi: Frykt for å danse. Mange liker ikke å danse, men her snakker vi om en redsel som kan gjøre folk syke. 

Coulrofobi: Frykt for klovner. Og det er ikke bare onde klovner, som selvfølgelig kan være skremmende, men også helt vanlige klovner. 

Nomofobi: Frykt for å være uten dekning på mobiltelefonen. Dette er en av de nyeste beskrevne fobiene. Det kan være så utpreget at man aldri slår av mobilen og har den med seg overalt. 

Osmofobi: Frykt for lukter. Denne tilstanden kan være begrenset til en enkelt spesiell lukt eller noen former for sterke lukter. 

Phobofobi: Frykt for fobier. Man kan også bli så redd for å være redd at dette i seg selv blir et problem. 

Spectrofobi: Frykt for speil og sitt eget speilbilde. Dette er en sjelden tilstand, men oppleves som en ekstrem frykt for å finne ut hvem man er. 

Tetrafobi: Frykt for tallet 4. Denne fobien er utbredt i mange asiatiske land, der ordene for fire og død ofte er veldig like.

Annonse:

Denne sykdommen handler om:

Les også

Annonse:
Annonse:
Annonse: