Leddgikt (artrose) og leddsmerter

Leddgikt (artrose) og leddsmerter

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Leddsykdommer havner i toppen over årsaker til uførhet i løpet av levetiden, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Artrose er en av de største gruppene innen revmatiske sykdommer, med symptomer som leddsmerte og stivhet. For å redusere dette problemet, bør fokuset ligge på trening. For den overvektige er vekttap viktigste faktor. Smertestillende medikamenter kan bidra til å komme i gang med treningen.

Blant leddsykdommene er artrose (slitasjegikt) den vanligste, og den er ti ganger mer vanlig enn revmatoid artritt (RA). Vi vet ikke nøyaktig hvorfor man får artrose, men arv samhandler med miljøfaktorer, som for eksempel leddskader, overbelastning, ekstrem tung arbeidsbelastning og fedme. De vanligste symptomene er stivhet, nedsatt bevegelighet og leddsmerter.

Kan ramme alle ledd

Artrose kan ramme alle ledd, men er vanligst i knær, hofter, hender og rygg. Det mest åpenbare symptomet er stivhet, noe som gjør det vanskelig å komme i gang med dagen. Problemer med hofte og kne bedres som regel når man har gått en stund, men hvis man går lenge, kan man smerten vende tilbake igjen. 

Trening gir ikke artrose, selv ikke det å løpe maraton. Artrose blir vanligere jo eldre man blir, men man kan få det i alle aldre. Fra fylte 60 år blir det mer og mer vanlig. Hvis man har artrose i slekten, er sjansen større for å få det selv. Flere kvinner enn menn får artrose, og man vet ikke nøyaktig hvorfor.

Et ledd består av et par millimeter med tynn brusk på oversiden av beinet. Inne i leddet er det også en tyktflytende væske som fungerer som smøremiddel. Bruskens glatte ytre, sammen med væsken, gir en glatt overflate som fordeler belastningen over hele leddet og reduserer friksjonen. I brusken skjer det en konstant fornyelse av celler når andre bruskceller brytes ned. Hvis det oppstår en ubalanse fordi det ikke dannes nok nye bruskceller, blir bruskens overflate matt og ujevn. Til slutt kan brusken forsvinne fullstendig, og beinene blir liggende mot hverandre.

Behandling 

Trening er en grunnleggende behandling, med fokus på å styrke musklene og jobbe frem en bedre koordinasjon. Vekttap reduserer også symptomene. 

Hvis man trenger smertelindring, anbefales det i første omgang å bruke legemidler med paracetamol eller betennelsesdempende legemidler (NSAID). Man vet ikke om den betennelsesdempende effekten hos NSAID-preparater gir noen merverdi, men det er kjent at disse stoffene gir en effektiv smertelindring for disse pasientene. Hvis dette ikke hjelper, kan det være aktuelt med en injeksjonsbehandling i form av kortison. Man kan prøve glukosamin, som nå er klassifisert som legemiddel og er tilgjengelig uten resept. Glukosamin er et av kroppens egne stoffer som finnes naturlig i brusk og ledd. Til syvende og sist kan man benytte seg av kirurgi for å oppnå en forbedring.

Nye legemidler 

Forskning pågår for å bedre forstå forekomsten av artrose, og hvorfor man får det. Det forskes også på hvilke konsekvenser det har på kort og lang sikt, samt hvilken livskvalitet disse menneskene har. Man analyserer også hvor store de samfunnsmessige kostnadene vil bli. 

Det pågår dessuten forskning for å utvikle nye medisiner, og da spesielt legemidler som effektivt lindrer smerte og gir færre bivirkninger. Man undersøker også hva slags trening som er best for akkurat disse pasientene. Det pågår kontinuerlige forbedringer innen kirurgien, i form av å sette inn nye ledd og å forbedre teknologien.

Det finnes mange godt utførte studier som viser at trening og kosthold som fører til vekttap, kan være like effektivt som medikamenter.