Hva er struma?

Hva er struma?

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Plager relaterte til overgangsalderen, utmattelsessymptomer eller depresjon. Når noe er galt i skjoldbruskkjertelen rammes vi av en rekke diffuse symptomer som lett forveksles med andre sykdommer. 

Skjoldbruskkjertelen produserer hormonet som styrer stoffskiftet vårt. Skjoldbruskkjertelhormoner holdes normalt på et jevnt nivå, men kan både øke og minke når kroppen behøver det. Når kjertelen produserer for mye eller for lite hormon i en lengre periode, føler vi oss dårlige. Mange lider av en form for forstyrrelse i skjoldbruskkjertelen. Forstyrrelsene gir ofte diffuse symptomer som minner om spiseforstyrrelser, depresjon eller plager vanligvis knyttet til overgangsalderen. 

- Leger har blitt bedre på å være oppmerksom på sykdommer i skjoldbruskkjertelen, men kan bli enda bedre, ifølge Ernst Nyström, professor i endokrinologi ved Sahlgrenska universitetssykehuset.                     

- Sykdom i skjoldbruskkjertelen kan være vanskelig å identifisere, men lett å diagnostisere, mener Ernst Nyström. Diagnosen er relativt enkel å stille etter en blodprøve, utfordringen er heller å kjenne igjen symptomene på forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen, mener Ernst Nyström.

Ordet struma forekommer ofte når man beskriver sykdommer i skjoldbruskkjertelen. Struma betyr egentlig "forstyrret skjoldbruskkjertel" og sier ingenting om hormonproduksjonen til kjertelen. En bedre benevnelse er hypotyreose, som betyr lav produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner eller hypertyreose, som betyr høy produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner. 

Skjoldbruskkjertelhormoner er livsviktige

Tørst- og sultfølelse blir styrt fra hjernen. Det samme blir også reguleringen av kroppens stress-system som påvirker kroppens energi og temperatur. For at hjernens budskap skal nå frem til kroppsvevet produserer og frigjør skjoldbruskkjertelen fremfor alt to hormoner. Disse to hormonene har en stor påvirkning på flere ulike organer og kan både skru opp og roe ned stoffskiftet og energiutvinningen ved behov. Problemer i skjoldbruskkjertelen fører dermed til store konsekvenser og må behandles for at vi skal overleve. 

Ettersom skjoldbruskkjertelhormonene blant annet har en effekt på kroppens stress-system, innebærer en høy produksjon at hjertet slår kraftigere og fortere og at cellene våre utvinner mer energi, krever mer brensel og skaper veldig mye overskuddsvarme. Kroppen behøver derfor mer mat og væske. En skjoldbruskkjertel på lavgir gjør oss frosne og veldige trette, og det blir ofte vanskelig å holde vekten nede. 

Høy produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner er like ødeleggende som lav produksjon, og dette kan gjøre oss alt i fra dødstrette til søvnløse. Begge tilstander er like vanlige og rammer kvinner oftere enn menn. Forstyrrelser opptrer ofte sammen med overgangsplager eller rett etter barnefødsel.

Hva går galt? 

Man vet ennå ikke helt hvorfor enkelte mennesker blir rammet av forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen. Forskning viser at arv, stress og virussykdommer spiller inn. Mange som blir rammet har gått gjennom en svært vanskelig periode i livet like før forstyrrelsen skjoldbruskkjertelen inntreffer. Av den grunn mistenker man at stress spiller en stor rolle.

Når skjoldbruskkjertelen går på høygir - Hypertyreose

Fakta om symptomer

For mye skjoldbruskkjertelhormoner gir: 

  • Urolige følelser
  • Tretthet
  • Kort lunte
  • Nedstemthet
  • Vektnedgang
  • Økt følelse av varme, samt svette
  • Myk og fuktig hud
  • Skjelving
  • Hjertebank
  • Høy puls
  • Menstruasjonsforstyrrelser
  • Muskelsvakhet
  • Samlivsproblemer

Hva skjer i kroppen? 

For mye skjoldbruskkjertelhormoner fører til økt energi og høyere stoffskifte. Hjertet slår raskere og kroppen produserer mye overskuddsvarme, og hendene dirrer. Mange går ned i vekt. Det samme skjer når vi utsettes for stress, derfor er det vanskelig for en lege å skille stress-symptomer fra overproduksjon av skjoldbruskkjertelhormoner. 

Symptomer som hetetokter, kort lunte, nedstemthet og hjertebank forveksles i sin tur ofte med overgangsplager. For mye skjoldbruskkjertelhormoner er farlig for flere organer, blant annet hjertet, derfor er det viktig å senke produksjonen med en behandlingsform. 

Ulike behandlingsformer

Operasjon

Hele eller større deler av skjoldbruskkjertelen tas bort, hormonproduksjonen minsker og blir ofte for lav. Skjoldbruskkjertelhormoner tas kontinuerlig i tablettform.

Dempende medisiner

Legemidler som brukes for å dempe skjoldbruskkjertelens funksjon kalles for tyreostatika. Behandlinger varer i ett eller to år. Legemidler kan også benyttes sammen med radioaktiv jod, eller som førbehandling til at skjoldbruskkjertelen skal opereres bort. Ofte er det best å redusere skjoldbruskkjertelens hormonproduksjon, og istedenfor ta skjoldbruskkjertelhormoner i tablettform. 

Radioaktiv jod

Til tross for at det kan høres rart og ubehagelig å ta radioaktiv jod som medisin, er det egentlig bare skjoldbruskkjertelen som påvirkes. Skjoldbruskkjertelen behøver under normale forhold jod for å kunne påvirke skjoldbruskkjertelhormonene. I kjertelen finnes det spesielle funksjoner for å ta opp jod som kan påvirke disse.

Når radioaktiv jod tas som medisin konsentrerer den seg kun om skjoldbruskkjertelen. Når hormonproduksjonen reduseres eller innstilles helt, tar man skjoldbruskkjertelhormoner i tablettform. Unge og gravide anbefales andre alternativer enn radioaktiv jod.