Hepatitt C

Hepatitt C

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Hepatitt C er en blodsmitte som forårsakes av et virus. Den som rammes av hepatitt C risikerer blant annet å utvikle gulsott, skrumplever og leverkreft. Mulighetene for å helbrede denne kroniske sykdommen har økt betraktelig med nye legemidler. Det kan derfor være viktig for pasienter å søke medisinsk hjelp på nytt for å diskutere egnet behandling med sin lege. 

Det finnes flere typer av hepatitt, og de vanligste er hepatitt A, hepatitt B og hepatitt C. I denne artikkelen vil vi først og fremst fortelle mer om hepatitt C.

Hepatitt C – en blodsmitte

Hepatitt er en blodsmitte som forårsakes av viruset HCV. Det innebærer at hepatitt C smitter når blod kommer i kontakt med blod. Viruset forårsaker en inflammasjon i leveren, noe som fører til at leveren ikke like effektivt kan bryte ned og rense bort visse stoffer, og heller ikke produsere stoffer som er viktige for kroppen. En nedsatt leverfunksjon kan for eksempel gi blåmerker og neseblod, væskeansamling i buken og åreknuter på spiserøret.

Smitteveier ved hepatitt C

  • Injeksjonsutstyr – å stikke seg på en sprøyte eller sprøytespiss er den vanligste årsaken til smittespredning, noe som gjør sprøytenarkomanene til en utsatt gruppe.
  • Tatoveringer – urene tatoveringsnåler kan spre hepatitt C. Forsikre deg om at tatovøren bruker en ny og steril nål dersom du tatoverer deg. 
  • Samleie – det er en liten, men reell risiko for smitte ved samleie. Risikoen øker dersom du samtidig har, eller blir smittet, av andre kjønnssykdommer. 
  • Det forekommer også at medisinsk personell, som kommer i kontakt med smittet blod, selv smittes. 

Før kunne det forekomme at hepatitt C smittet via blodoverføring, men siden 1985 har alt donert blod blitt testet for hepatitt C for å hindre at smitten spres denne veien.

Symptomer ved hepatitt C

Ved hepatitt C skilles det mellom akutt og kronisk hepatitt. Den først infeksjonen kalles akutt hepatitt C, og dersom den ikke går over etter seks måneder kalles det kronisk hepatitt C. 

Det er ikke uvanlig at den som smittes med hepatitt C overhodet ikke får noen symptomer. En av to som smittes kan imidlertid oppleve en eller flere av følgende symptomer: 

  • Gulfarget hud
  • Gulfargede øyehviter
  • Trøtthet
  • Kvalme

Disse symptomene varer ofte i noen uker. For den som rammes av kronisk hepatitt C kan trøttheten vedvare, selv om dette er uvanlig. Ofte merkes slett ingen symptomer verken ved akutt eller kronisk hepatitt C. Det vil si at akutt hepatitt C kan forekomme uten at du merker det og smitten kan spre seg av seg selv. Omtrent 75 prosent av de som rammes av akutt hepatitt C utvikler kronisk hepatitt C. 

Symptomer ved gulsott

En av ti som infiseres av hepatitt C utvikler gulsott ved utbruddet. Det er tre typiske faser den som utvikler gulsott pleier å gå gjennom. Først kjennes det som om du har fått influensa, med hodepine, feber, trøtthet, og verking i kroppen. Denne første perioden er kort og varer fra et par dager til en uke. Vanligvis går feberen over etter fire til fem dager. Den andre fasen innebærer at du mister appetitten og føler deg dårlig, iblant kaster man opp. Denne fasen kan pågå fra noen døgn til en uke. 

Under den siste fasen pleier huden og øyehvitene å bli gulaktige. Urinen kan være mørk og avføringen lys. Den gule fargen øker samtidig som de tidlige symptomene, bortsett fra trøttheten, forsvinner. Den gule fargen forsvinner som oftest innen noen uker, men man kjenner seg vanligvis trøtt i flere måneder etterpå.

Diagnose ved hepatitt C

Fra personen er smittet til sykdommen bryter ut kan det gå fire til åtte uker, men iblant kan tiden variere fra to uker til seks måneder. 

For å finne ut av om du har hepatitt C må du avlevere en blodprøve. Svaret får du vanligvis innen en uke. Dersom prøven viser at du har blitt smittet med hepatitt C tar man ytterligere blodprøver, for å sjekke om viruset fortsatt er tilstede og om det er smittsomt. Prøven viser også eventuelle leverskader, samt om du trenger og kan få behandling. 

Behandling ved kronisk hepatitt C

Selv om 25 prosent, av alle som rammes av hepatitt C, blir friske innen seks måneder uten behandling blir majoriteten kronisk syke, og løper en risiko for å utvikle skrumplever og leverkreft. Mulighetene for å helbrede denne kroniske sykdommen har blitt betydelig forbedret med nye legemidler. 

Personer med kronisk hepatitt C kan ta kontakt med sin lege for å diskutere passende behandling. 

Forebygging av hepatitt C-smitte

Hepatitt C er i henhold til smittevernloven definert som allmenfarlig sykdom. Det innebærer at en lege som oppdager hepatitt C har meldingsplikt til smittevernnemda. Jordmødre og sykepleiere har varslingsplikt. Legen er forpliktet til å gi den smittede informasjon om sykdommen, om smittsomhet og smittemåter, lover og bestemmelser, samt å gi personlig smitteveiledning. 

Smittevernloven har regler som har til hensikt å begrense spredning av allmenfarlige sykdommer som: 

«Dersom noen har grunn til å mistenke at han/hun har blitt utsatt for smitte skal vedkommende oppsøke lege. En som er smittet er forpliktet til å oppgi hvem eller hva smitten kan ha kommet fra, og hvem han eller hun selv kan ha overført smitten til. Han eller hun er også forpliktet til å ta imot den personlige smitteveiledningen fra legen.»

Tiltak den smittede bør gjøre for å hindre smitte er: 

Det er viktig å passe på at man ikke deler toalettartikler, som barberhøvel eller barbermaskin med andre. Man bør heller ikke dele tannbørste ettersom man kan blø i tannkjøttet når man børster tennene. 

Dersom man injiserer narkotika må man ha egne sprøyter og nåler og ikke la andre bruke dem. Man skal heller ikke bruke samme blandingskopp, og man bør oppbevare utstyret på en slik måte at det ikke utgjør noen smittefare. 

  • Man bør ikke tatovere seg, ta hull i ørene eller gjøre noe lignende som fører til at man blør. Om en likevel gjør dette så må man fortelle at man har hepatitt C. 
  • Man får ikke gi blod, donere organer eller vev for transplantasjon, eller donere sæd. 
  • Man skal være nøye med å sette plaster eller forbinde selv små sår. Dersom noen hjelper til med å forbinde sår skal vedkommende benytte plasthansker. 
  • Før man kaster noe med blod på, som for eksempel plaster eller bind, bør man pakke det inn. 
  • Blodflekker, for eksempel på gulv, fjernes med desinfiserende midler. Klær som har fått blod på seg bør vaskes i maskin og ikke for hånd. 
  • Man må fortelle at man har hepatitt C når man oppsøker medisinsk hjelp eller tannlege. 

Først etter en har blitt testet, og en lege har avgjort at man ikke lengre utgjør noen smittefare for andre, kan man slutte å følge de ovenstående forholdsreglene. 

Start behandlingen i tide. 

Det er viktig at du som mistenker at du er smittet av hepatitt C, eller får en beskjed fra for eksempel en sexpartner om at han/hun har hepatitt C tar kontakt med legevakten for å teste deg. 

Da kan behandling påbegynnes i god tid og du kan unngå følgesykdommer som gulsott, skrumplever og leverkreft.