Helseeffekter av koffein

Helseeffekter av koffein

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Kaffe og te drikkes over hele verden og er et viktig innslag i mange kulturer. Derfor finnes det også mye forskning omkring koffein og helse.

Koffein er verdens vanligste sentralstimulerende middel. Minst 70 prosent av verdens voksne befolkning konsumerer koffein hver dag – i kaffe, te, energidrikker og andre matvarer – i mengder som på ulike måter påvirker kroppen. De seneste funnene rundt koffein gir oss et noe nytt bilde av den populære drikken. Koffeinets positive helseeffekter, som får stadig sterkere støtte i forskning, er effekter på kognitive evner hos eldre mennesker, Parkinsons, type 2 diabetes og Alzheimer. 

Litt kaffehistorie

Kaffeavling begynte i Jemen allerede på 500-tallet, men det var først på 1200-tallet man begynte med å riste kaffebønnene, noe som skapte den drikken vi i dag kaller for kaffe. 

I Norden har vi verdens absolutt høyeste forbruk av kaffe. Nordmenn drikker i gjennomsnitt 3-4 kopper kaffe hver dag. Man pleier å gå ut ifra at en normal kopp kaffe på 125 ml inneholder ca. 100 mg koffein. For å sammenligne inneholder en boks Coca Cola på 330 ml rundt 50 mg koffein, og en kopp svart te på 150 ml omtrent 50 mg koffein. Kaffe inneholder vanligvis rundt dobbelt så mye koffein som svart te. Det er ikke koffein i urtete eller rooibos (rød te). 

Hva er det som gjør at vi elsker kaffe?

Det sies at noen mennesker verken bryr seg om kjærlighet eller sex så lenge de får kaffen sin. Kaffe er likevel ikke et klassisk beroligende middel. Derimot får man abstinenser som hodepine dersom kaffekoppen uteblir. Koffeinet i kaffe skulle kunne holde oss våkne i tre til fire dager. Deretter fungerer ikke kroppen uten søvn og man kan faktisk dø av søvnmangel. Den største risikoen, ved å drikke kaffe eller te, er imidlertid overdose av koffein. Omtrent 100 kopper med kaffe tilsvarer en dødelig dose koffein. Effekten man ønsker seg kommer ved lave doser, da blir man pigg, aktiv og kan få en følelse av eufori. Ved høyere doser kan man istedenfor få angst, kjenne uro og bli inaktiv. Hva som er mye og lite koffein varierer fra person til person. Noen kan drikke ti kopper, mens andre blir «skjelvne» av bare en kopp. Selv hos en og samme person kan effekten variere, f.eks. er det ofte slik at gravide har en lavere toleranse for koffein. 

Det finnes forskningsresultater som tyder på at barna til mødre, som har inntatt koffein under graviditeten, kan få forandret atferd ved at de reagerer kraftigere enn andre på sentralstimulerende midler. Men det har også kommet studier som viser at det kan være positivt for barnet å få koffein fordi det minsker risikoen for pustebesvær, apnéer, hos for tidlig fødte. 

Antioksidanter

Te og kaffe inneholder antioksidanter, stoffer som motvirker såkalte frie radikaler i kroppen, som antas å ligge bak utviklingen av mange store sykdommer, bl.a. kreft, hjerte- og kar sykdommer og type 2 diabetes. Mengden antioksidanter i en kopp te tilsvarer omtrent to epler eller sju glass appelsinjuice. Grønn te lages på en slik måte at det inneholder rikelige mengder antioksidanter, samt en liten mengde vitaminer og mineraler. Hvit te har blitt svært lite prosessert og inneholder derfor mest antioksidanter. 

Det har vist seg at også koffeinfri kaffe har gitt visse helseeffekter, så det er ikke helt tydelig hvilke stoffer i kaffen som er positive for helsen. Etter å ha studert den seneste forskningen kan man med sikkerhet si at kaffe og te i «moderate» mengder (tre til fire kopper om dagen) er gode drikkevarer. Det kreves dog flere studier for å kunne forstå koffein, kaffe, te og deres helseeffekter enda bedre. Kanskje blir vi i fremtiden rådet til å drikke kaffe og te for helsens del. 

Forskning

Nedenfor kan du se litt informasjon om hva nyere forskning har avdekket.

 

  • Dersom man drikker tre kopper kaffe hver dag i 20 år, har man bare halvparten så stor risiko for å få Parkinsons sykdom.
  • Drikker man kaffe regelmessig i to uker, minsker hukommelsestapet hos personer med Alzheimers. En svensk-finsk studie viser at middelaldrende som drakk tre til fem kopper kaffe om dagen senket risikoen for demens med 70 prosent. Den sannsynlige forklaringen er ifølge forskergruppen kaffes høye innhold av antioksidanter, som fungerer nevrologisk beskyttende. 
  • Mus, som fikk koffein, fikk en signifikant forbedret evne til å motstå lungemetastaser ved lungekreft. 
  • I en norsk studie så man redusert risiko for malignt melanom (føflekkreft) hos kaffedrikkere, men dette gjaldt kun kvinner. 
  • En japansk studie viser at koffein kan minske risikoen for å få kolonkreft (tykktarms/endetarmskreft) for kvinner. Antageligvis er det menns testosteron som på en eller annen måte forårsaker denne forskjellen. 
  • Å innta koffein daglig kan på lang sikt minske risikoen for type 2 diabetes og insulinresistens. 
  • Lungefunksjonen øker betraktelig for astmapasienter etter inntak av koffein.
  • Kvinner som drikker kokekaffe, mer enn fire ganger om dagen, har mindre risiko for å rammes av brystkreft enn kvinner som drikker kaffe mindre enn en gang om dagen.
  • Drikker man mer enn sju kopper kaffe om dagen øker risikoen for å se og høre saker som ikke finnes (hallusinasjoner). 

 

Forskning om te

  • Det er først og fremst ved tester i laboratorium og på dyr at grønn te har gitt positive resultater mot kreft. Det finnes også undersøkelser med mennesker som har vist lovende resultater, men også studier som ikke har kunnet påvise noen positive effekter. 
  • Et regelmessig inntak av grønn te, minst en til to kopper om dagen, viste i en japansk studie en minsket risiko for tidlig død. Effekten var størst når man bare så på hjerte- og karsykdommer, kvinner, og høyt konsum av te (31 prosent minsket risiko for tidlig død)
  • Tre kopper svart te om dagen, eller mer, har vist seg å minske risikoen for hjerteinfarkt. 
  • Lider man av jern- eller blodmangel bør man være forsiktig med å drikke te til maten, da det kan minske opptaket av jern fra vegetabilske kilder.