Alt om lungekreft

Alt om lungekreft

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Lungekreft er en av våre mest vanlige kreftformer og rammer hvert år et stort antall personer. I denne artikkelen forklarer vi mer om lungekreft, årsaker, behandling og forskning. 

Vanligvis er det personer over 60 år som rammes, men stadig flere yngre får lungekreft. Dette kan forklares med at røyking, som er den aller største risikofaktoren, fortsatt er et samfunnsproblem. 

To hovedtyper – flere undergrupper

Det finnes to hovedtyper av lungekreft, småcellet og ikke-småcellet lungekreft. Den ikke-småcellede lungekreften står for cirka 85 % av alle krefttilfeller i tillegg et antall undergrupper. 

- Det har skjedd en forandring med hensyn til klassifisering av lungekreft. Der vi tidligere bare så på kreftcellenes utseende kan vi nå også dele dem inn i undergrupper ved å bestemme DNA-mutasjoner og kromosomforandringer, sier Fredrik Enlund, dosent og avdelingsdirektør ved Genanalyse og Cytogenetikk ved Sahlgrenska Universitetssykehus. Når en ny undergruppe blir oppdaget, gir det mulighet for å forske frem skreddersydde behandlingsmetoder som kan anvendes direkte på den aktuelle krefttypen. Resultatet er bedre behandlingsresultater og færre bivirkninger for pasientene. Det er derfor viktig å teste DNA/RNA-profilen for den spesifikke kreftformen for å kunne bedømme hvilken behandling som har størst effekt, fortsetter Fredrik Enlund. 

For en av disse undergruppene, kreft med såkalt EGFR-mutasjon, finnes en målstyrt behandlingsmetode. Det er i dag mulig å foreta EGFR-testing på alle sykehus. De sykehusene som er kommet lengst, og som tester den største andelen av pasientene for EFGR, er sykehuset i Norrland i tillegg til alle sykehusene i Norge. De europeiske retningslinjene (ESMO-guidelines) anbefaler å teste EGFR-mutasjon hos alle som har ikke-småcellet lungekreft. Spør legen din om du har fått en slik test. 

- De seneste to årene har vi også begynt å teste en annen kromosomforandring som kalles EML4-ALK. Den finnes hos cirka 3-5 % av dem som har ikke-småcellet lungekreft. Det finnes nå en behandling som er tilpasset også denne forandringen, en såkalt ALK-inhibitor sier Fredrik Enlund.

Ikke-småcellet lungekreft oppstår oftest i de store luftveiene. Den småcellede lungekreften er gjennom måten den vokser på uforutsigbar, kan vokse svært raskt og kan derfor også oppdages tidlig i sykdomsforløpet. 

Årsaker til lungekreft

Vi mennesker kan rammes av ulike sykdommer av ulike årsaker – iblant er den utløsende faktoren genetisk, iblant er ytre påvirkninger viktigere. Når vi snakker om lungekreft er det vanskelig å komme unna røyking, som er den fremste årsaken til lungekreft. Kreften kan i tillegg forårsakes av asbest og radon. Dersom du blander flere risikofaktorer, forsterkes de, og risikoen for å få lungekreft øker. 

Røyking står alene for 95 % av tilfellene av lungekreft. At vi fortsatt røyker, og at røyking blant unge øker, er et tegn på at vi ikke forstår og/eller gjør omgivelsene oppmerksomme på farene ved røyking. For mange unge handler det kanskje til og med om å gjøre opprør mot voksenverdenen, eller at gruppepresset blir for stort. Slutter du å røyke, forbedrer du både din egen generelle helsetilstand og reduserer risikoen for å rammes av lungekreft. En del av arbeidet med å redusere antallet tilfeller av lungekreft handler om forebygging og om å informere om farene ved røyking. Et annet faktum er at vi alle kan påvirke våre omgivelser til å slutte å røyke, eller ikke begynne i det hele tatt. 

Symptomer på lungekreft

Har du begynt å hoste mer enn vanlig, røyker, eller har vært i risikomiljøer der det forekommer asbest eller radon? Da bør du være oppmerksom på helsetilstanden din, da dette kan være tegn på lungekreft.

Det kan dreie seg om tørrhoste, eller at du hoster opp blod. Uansett, om du hoster uventet og mistenkelig mye, skal du kontakte Legevakten og få tatt en grundig undersøkelse. Som ved mange andre sykdommer er det alltid en fordel om lungekreft oppdages tidlig og behandlingen kan settes i gang snarest mulig. Dette kan ha følger for hvordan sykdommen utvikler seg, eller for å hindre videre utvikling. 

Andre tegn på at du har lungekreft er problemer med å puste og smerte i brystkassen. Du orker kanskje ikke gå i trapper lenger eller å gå en tur uten å bli svært tungpustet? Eller kanskje får du vondt i brystet og det piper og/eller hveser når du puster?

Alt dette kan være tegn på lungekreft og bør kontrolleres av lege. Dårlig kondisjon kan i tillegg være tegn på andre faktorer som reduserer livskvaliteten, som underbehandlet astma/kols, eller hjertesykdom. 

At du har en formening om din generelle helsetilstand er alltid å anbefale. Slik kan du oppdage når noe inntreffer som skiller seg fra det ”normale”. Sykdom påvirker helsen din, og dersom du er klar over at du utsetter deg for risiko (røyking, asbest, radon), er det enda viktigere å være oppmerksom på helseproblemer og kontakte lege.

Behandling av lungekreft

Om legen din har mistanke om lungekreft, foretas det først og fremst en røntgenundersøkelse der det er størst mulighet for å se og oppdage sykdommen direkte på røntgenbildene, og på den måten fastslå diagnosen. 

Lungekreft finnes altså som småcellet og ikke-småcellet lungekreft. Sistnevnte er den absolutt vanligste formen. Omtrent 10-15 % av pasienter med småcellet lungekreft har en spesifikk mutasjon i kreftcellen som kan bidra til rask spredning. Gjennom å blokkere denne mutasjonen i EGFR- genet (epidermal vekstfaktorreseptor), kan man benytte målstyrte behandlingsmetoder. Disse bidrar ikke bare til mer effektive behandlinger, men medfører færre medisiner. I behandlingen av lungekreft går man ut fra størrelsen på tumoren, spredning, type og stadium av sykdommen.

En av de vanligste metodene for å helbrede lungekreftpasienter er å operere bort tumoren(e). Denne operasjonen er særlig effektiv dersom sykdommen oppdages på et tidlig stadium og tumoren ikke har rukket å spre seg. Operasjonen kalles lobektomi. Det innebærer at man opererer bort lungeklaffen hvor tumoren befinner seg. Vokser tumoren i mer enn én av klaffene, opererer man bort hele lungen (pulmektomi).

En annen vanlig kreftbehandling er strålebehandling. Dette gjelder også for lungekreft. Man anvender enten stråling alene eller i kombinasjon med cystostatika (legemidler for å behandle kreft). Ved bruk av kreftmedisiner kan man krympe kreften og i beste fall kan man bli helt fri fra sykdommen. 

Forskning viser at legemidler som direkte hjelper til med å blokkere aktiviteten i kreftmutasjonen er en effektiv behandling for å hindre kreften i å spre seg. En forutsetning for at denne typen behandling skal fungere er at pasienten bare har den spesifikke mutasjonen som behandlingen er ment for (mutasjon i EGFR-genet eller EML4-ALK fusjonen). De nye nasjonale retningslinjene for behandling av lungekreft anbefaler målrettet EGFR-hemmende terapi som ”førstelinjebehandling”. 

Faktum er at jo flere effektive behandlingsmetoder man har, desto bedre kan man behandle deg som pasient. Ved å spesifisere hvilken form for lungekreft det handler om, får leger muligheten for å behandle rett pasient med rett metode. I tilfellet med EGFR-mutasjonen viser det seg at behandling av mutasjonen med legemidler er antatt å være mer effektivt enn noen av de andre behandlingsmetodene. For pasienter som ikke har denne mutasjonen er behandling med cystostatika fortsatt mer effektiv. Iblant vil pasienten bli uvel som følge av behandlingen.

Individtilpasset behandling øker forutsetningene for at hver enkelt pasient får optimal behandling og gir større muligheter for helbredelse av lungekreft. Det er fortsatt viktig å være klar over at lungekreft tross alt har dårlig prognose – ofte rammes du av sykdommen sent i livet. Det betyr at når man har mulighet for å fastslå diagnosen, har kreften allerede spredt seg.

Forskning på lungekreft

Forskningen på lungekreft har blant annet resultert i at man har oppdaget nye mutasjoner og utviklet legemidler som behandler disse mutasjonene spesifikt.

- En behandling som det forskes mye på, er avsatt til tumorer med overskudd av MET-genet der man har fått frem legemidler som er skreddersydd for akkurat denne forandringen. Kliniske tester pågår i USA, sier Fredrik Enlund. 

Ettersom røyking er en alvorlig og stigmatiserende risikofaktor i sammenheng med lungekreft, er det viktig å fokusere forskningen på preventive tiltak, at man forsøker å unngå at folk begynner å røyke, og at de som røyker får effektiv hjelp. Målet er å etablere en behandlingskjede der hensikten er å bli helt røykfri og slik sørge for at antall mennesker som blir rammet av lungekreft går ned. Det er bare fordeler ved å slutte å røyke!

Å leve med lungekreft

Som lungekreftpasient er du langt fra alene. Blant annet arbeider Kreftforeningen for å skape en opinion for å bedre helsetilbudet med hensyn til lungekreft, løfte frem pasienter som er rammet, unngå fokus på ”dårlig livsstil” og i stedet bidra med hjelp og støtte. 

Kjenner du deg igjen i noen av de symptomene vi har beskrevet? Ikke nøl med å kontakte lege. For deg som er rammet av lungekreft anbefaler vi å ta kontakt med for eksempel Kreftforeningen. Å dele erfaringer og tanker med andre pasienter og/eller pårørende er en god hjelp. Forsikre deg om at du får den omsorgen og hjelpen du trenger.