Alt om høyt kolesterol

Alt om høyt kolesterol

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Kolesterol er viktig for en godt fungerende kropp, men kan i noen tilfeller virke mot sin hensikt. Derfor bør man holde øye med verdiene og vite hva man skal gjøre ved for høye verdier. 

God kontroll på kolesterolverdiene er spesielt viktig for deg som tilhører en risikogruppe, for eksempel at du har hjerte- og karsykdommer eller diabetes. Nye, lavere målverdier for disse risikogruppene er nå vanlig. Det er mulig å heve statindosen eller legge til kolesterolhemmere, hvis man ikke når målverdiene ved vanlig legemiddelbehandling. 

Nødvendig for kroppen

Kolesterolet i kroppen stammer delvis fra det du spiser og delvis fra det kroppen produserer, hovedsakelig i leveren. Alle cellene i kroppen trenger kolesterol, som er et fettstoff (en lipid). Spesielt trenger hjernen kolesterol for å fungere. Kolesterol er også en råvare for produksjonen av hormoner som østrogen og testosteron, og er nødvendig for at kroppen skal kunne produsere D-vitamin. 

Kolesterol produseres hovedsakelig i leveren og føres ut i kroppen via blodet. Det er også leveren som håndterer overskuddsproduksjonen og gjør den om til gallesyrer. Selv om kolesterolet er nødvendig kan ubalanse være skadelig. 

Det ”dårlige” og ”gode” kolesterolet

Kolesterol er ikke vannløselig og derfor må det pakkes inn før det kan transporteres ut i kroppen. Derfor pakkes kolesterolet inn i lipoproteiner, som finnes i flere typer. 

  • VLDL (very low density lipoprotein) er de største lipoproteinene og tar med seg fett rundt i kroppen. Når VLDL kommer ut i blodsirkulasjonen vil det etter hvert omgjøres til LDL (low density lipoprotein). Dette lipoproteinet har lav tetthet og er det som innimellom kalles det ”dårlige” kolesterolet. Dette er rester fra LDL og kan feste seg til blodkarveggene og på sikt forårsake hjerte- og karsykdommer.
  • HDL (high density lipoprotein) er det ”gode” kolesterolet. HDL fungerer som ”ryddere” og tar med seg kolesterol tilbake til leveren. 

Balansen mellom disse to er nøkkelen til et sunt kolesterol nivå. For lite kolesterol er like ille som for mye. 

Kolesterolnivået

De to vanligste årsakene til forhøyet kolesterolnivå er arv og livsstil. For et fåtall kan ubalanse skyldes den arvelige sykdommen familiær hyperkolesterolemi (FH). Personer med denne sykdommen er i faresonen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Likevel er den vanligste årsaken arv og livsstil. Røyking, overvekt og stress er alle risikofaktorer for å få forhøyet blodfett (hyperlipidemi). Slike forhøyede verdier, spesielt av LDL-kolesterol, kan gi åreforkalkninger som kan etterfølges av blodpropp. 

Høyt kolesterol påvirker langsomt blodårene og gjør dem stivere og trangere. Ofte finnes det ingen tidlige symptomer, ergo er det lurt å sjekke kolesterolet jevnlig. 

Kolesterol måles i mmol per liter blod. 

  • LDL bør være under 3,0 mmol/l
  • HDL bør være over 1,0 mmol/l (menn)
  • HDL bør være over 1,2 mmol/l (kvinner)
  • Totalkolesterol (HDL + LDL) bør være under 5,0 mmol/l

Kolesterol måles med en blodprøve, gjerne på ditt legesenter. Legen danner seg samtidig et helhetsbilde av din helsesituasjon ved å ta hensyn til andre sykdomstilstander når kolesterolnivået vurderes. Legen gjør en totalvurdering av de samlede risiko faktorene for hjerte- og karsykdommer. 

Snakk om kolesterolet ditt med en lege for å fastslå nivået og diskutere eventuelle tiltak.

Risikogrupper 

Personer med diabetes eller hjerte- og karsykdommer bør være ekstra oppmerksom på kolesterolverdiene (målverdiene). De som har åreforkalkninger og/eller diabetes risikerer å ha for høye kolesterolnivåer og dette kan igjen øke risikoen for å rammes av for eksempel hjerteinfarkt. LDL-verdien for de som er i en risikogruppe er derfor spesiell, og lavere enn for normalgruppen. .  

  • LDL bør være under 2,5 mmol/l (i noen tilfeller brukes målverdien 1,8 mmol/l som er anbefalt i Europa) 

Hvis du er usikker på om du tilhører en risikogruppe bør du snakke med fastlegen din. 

Behandling med legemidler ved høyt kolesterolnivå 

Ettersom kroppens kolesterolbalanse er viktig for kroppen, finnes det flere legemidler for å justere dette nivået. Skulle det det være en underliggende sykdom som skaper ubalansen, behandler man først og fremst selve sykdommen. 

Behandlingsplanen med legemidler er avhengig av individuelle behov. 

Hvilke legemidler brukes ved forhøyet blodfett?

Det finnes flere ulike grupper legemidler som brukes for å regulere blodfettet: 

  • statiner
  • resiner
  • fibrater
  • kolesterolhemmere 

Disse fungerer forebyggende mot hjerte- og karsykdommer. I tillegg til disse kan det også benyttes naturlegemidler som inneholder blodfettsenkende omega-3 fettsyrer. 

Statiner

Statiner hjelper med å hindre produksjonen av kolesterol i leveren og brukes for å senke LDL-kolesterolet. I dag er satiner ofte førstevalget av behandlingsmulighetene. Vanlige bivirkninger er problemer i mage og tarmkanalene, og i noen tilfeller myopati. Derfor er ømhet, verk eller svakhet i musklene noe man bør være spesielt oppmerksom på. Jo høyere medisindose, jo mer sannsynlig er bivirkningene. 

Resiner

Resiner binder gallesyre i tarmen. Ved å hindre opptak av disse i blodet kan man hjelpe ved å fremme en økt nedbrytning av kolesterol i leveren. Dette senker mengden LDL-kolesterol. Generelt sett brukes resiner i kombinasjon med andre legemidler. Studier har vist at resiner har en positiv innvirkning på åreforkalkninger. Vanlige bivirkninger er forstoppelse og kvalme.  

Fibrater

Fibrater bidrar til å senke det totale kolesterolnivået og øke mengden nyttig HDL-kolesterol. Dette fordi fibratene har en positiv innvirkning på blodfett. Vanlige bivirkninger er kvalme og diaré. Kombinasjonen fibrater og statiner kan i visse tilfeller gi myopati.  

Kolesterolhemmere

Kolesterolhemmere virker ved å blokkere opptaket av kolesterol i tarmen. Disse kan brukes alene eller i kombinasjon med statiner. I likhet med de fleste legemidler som motvirker forhøyet blodfett nivå, kan også kolesterolhemmere forårsake mageproblemer. 

Kombiner behandlingen med en livsstilsforandring

Det er svært individuelt hvilke legemidler som gis ved forhøyet blodfett. Man vet at visse legemidler, som statiner og fibrater, kan gi muskelverk. Da kan det være aktuelt å velge et annet legemiddel. Behandlingen baseres på hvor høyt blodfettnivået er, samt den generelle helsen og de andre risikofaktorene for å utvikle hjerte- og karsykdommer. 

Det er viktig å kombinere legemiddelbehandlingen med livsstilsendringer. 

Hvis ikke behandlingen virker optimalt

Noen ganger vil pasienter oppleve at det er vanskelig å finne en riktig kolesterolbalanse selv med endret livsstil og legemiddelbehandling. Risikopasienter som ikke når 2.5 mmol/l (eller 1,8 mmol/l) bør vurdere å endre behandlingsopplegg. 

  1. Ved å øke dosen av statiner kan man senke kolesterolet med ytterligere 10%. Dette innebærer samtidig en økt risiko for muskelproblemer. 
  2. Å kombinere kolesterolhemmere med statinbehandling kan senke LDL-kolesterolet med cirka 25%. Bivirkningene ved kolesterolhemmere er ofte milde. 

Ditt liv, dine muligheter

I tillegg til  arv er livsstilsfaktorer den vanligste årsaken til forhøyet blodfett. Alkoholinntak, stress og røyking påvirker ikke bare kolesterolet, men fører også til en økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Ved å holde øye med kolesterolet vil du både få en bedre innsikt i ditt kolesterolnivå, samt ha muligheten til å påvirke det ved å gjøre livsstilsendringer. For eksempel fører et overdrevent alkoholinntak ofte til overvekt, og man ser ofte at alkoholinntaket er høyt blant de som har høye blodfett verdier.  

Røyking påvirker kolesterolnivået direkte og indirekte. Direkte ved å øke risikoen for at LDL-kolesterolet skal ta seg inn i karveggene og indirekte ved å senke HDL-nivået. Røykeslutt er en av de viktigste tiltakene man kan gjøre ved forhøyet blodfett.

Gi deg selv muligheten! 

En positiv livsstilsendring vil gjøre at du føler deg bedre og det er det første steget i kombinasjon med en eventuell legemiddelbehandling. 

  • Spis bedre og sunnere – velg grønnsaker, bønner, rotfrukter, frukt, bær og fiberrik mat sammen med fisk og magert kjøtt. Et bedre kosthold i kombinasjon med bevegelse kan bidra til vektreduksjon, noe som ytterligere senker risikoen for høye blodfettverdier. 
  • Stump røyken – la kroppen din puste fritt og stump røyken! Det er mange gode råd og hjelp for røykeslutt. Sjekk ditt legesenter eller på Internett.
  • Bevegelse – bevegelse hjelper å øke nivået av det gode kolesterolet. Regelmessig mosjonering vil forebygge hjerte- og karsykdommer. 

Slik holder får du kontroll på kolesterolet 

En svensk studie viser at lavere kolesterol er årsaken bak en nesten 40% reduksjon av dødeligheten ved hjerte- og karsykdommer. Derfor er det viktig å ha oversikt over kolesterolet, spesielt om du er i en risikogruppe. Snakk med en lege om kolesterolet ditt og hva du kan gjøre for å påvirke det. Vurder din livssituasjon; kan du minske alkoholinntaket, slutte å røyke, mosjonere mer eller endre matvaner, er dette begynnelsen til en sunnere livssituasjon. 

Ved hjelp av livsstilsendringer og i kombinasjon med en eventuell legemiddelbehandling kan du sikre balanse i kolesterolnivået og føle deg bedre. En sak er sikker, kolesterol er livsviktig!