Alt om høyt blodtrykk

Alt om høyt blodtrykk

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Lær deg mer om blodtrykket og viktigheten av å ikke ha høyt blodtrykk. 

Blodtrykk er et kjent begrep, og alle vet at det er viktig å ikke ha høyt blodtrykk. Her får du viktig informasjon om blodtrykk. 

Risikofaktorer ved høyt blodtrykk

Hvorfor behandler man høyt blodtrykk? Blodtrykket skal være svært høyt for at blodårer brister under trykket, men det fører med seg andre risikofaktorer. Et høyt blodtrykk medfører økt risiko for slag, forstørring av hjertet og hjerte-kar sykdommer. Risiko for slike sykdommer påvirkes ikke bare av blodtrykket, men også av mangel på bevegelse, mengden blodfett i årene, diabetes og røyking. Jo høyre blodtrykk, jo flere slike risikofaktorer, jo større er risikoen for at man kan bli alvorlig syk. 

Merk at man behandler blodtrykket og de øvrige risikofaktorene for å unngå skader på kroppens organer. Behandlingen skal alltid ta hensyn til den totale helsetilstanden og ikke bare blodtrykket. 

Hvilket trykk er viktigst – det øvre eller det nedre? 

Før hadde man fokuset på undertrykket, det diastoliske. I dag er fremdeles det lave trykket den beste indikasjonen på risiko hos pasienter under 50 år, spesielt kvinner. Mellom 50 og 56 år, er det få forskjeller på det øvre og nedre blodtrykket. Over 65 år er det systoliske (øvre) trykket klart best egnet for å forutse risiko. Derfor tar de fleste moderne risikotabeller hensyn til det systoliske trykket, i kombinasjon med alder, røyking, blodfett og diabetes.  

Hvorfor får man høyt blodtrykk? 

Hos 90 til 95% av pasientene med høyt blodtrykk vet man ikke hva som er årsaken. Det er gjort flere forsøk på å finne årsaker, blant annet ved å undersøke arvelighet, og i så tilfelle, kombinasjonen av flere gener. Dette gir bare noen av svarene. Sannsynligvis kan man arve en saltfølsomhet, slik at saltinntaket (koksalt) gir økt stress på kroppen. Fedme, stress og overforbruk av alkohol kan medvirke til utviklingen av høyt blodtrykk. 

I noen tilfeller finner man en medisinsk forklaring, slik som nyresykdom, karsykdom i nyrearteriene, og visse hormonelle 

lidelser (primær hyperaldosteronisme, hyperparatyreoidisme, Cushings syndrom, feokromocytom). Disse tilstandene er imidlertid uvanlige og blodtrykksproblemer er vanligvis kun en del av symptomene og sykdomsbildet. Visse legemidler har en tendens til å gi blodtrykksøkning slik som kortison, p-piller, visse anti-inflammatoriske midler (NSAID), ciklosporin og erytropoietin. Nikotin og koffein, amfetamin, alkohol og khat kan gi høyt blodtrykk.

Hva skjer i kroppen ved høyt blodtrykk? 

Organene i kroppen som kan skades av et høyt blodtrykk er hjertet, nyrene, hjernen, samt store og små blodårer (arterier). I hjertet fører høyt blodtrykk til en forstørrelse av venstre hjertekammer slik at hjerteveggen blir kraftigere. Dette gir nesten en fordoblet risiko for tidlig død og utvikling av hjertesykdom. 

Nyrene kan rammes av nefrosklerose, det vil si skader på de små årene i nyrene, noe som svekker nyrefunksjonen. Nyrene begynner å lekke protein og viser andre tegn på dårlig funksjonalitet. 

Hjernen kan rammes av slag. Av alle slagpasienter skyldes opptil 80 prosent en propp som tetter til en åre i hjernen (hjerneinfarkt). Bare i 5 til 15 prosent av tilfellene skyldes dette en blødning inne i hjernen. Det er altså uvanlig med hjerneblødning. Det kan oppstå blødninger i spindelvevshinnen som omgir hjernen (subduralblødning), og dette utgjør rundt fem prosent av slagtilfellene. 

Slag er ikke direkte relatert til blodtrykket og blir ikke forårsaket av blodtrykket. Faktum er at det gjennomsnittlige blodtrykket hos slagpasienter ligger på 150/90 mm. Høyt blodtrykk kan skade arterieveggene (blodårene som fører blod fra hjertet til kroppen) og forverrer arteriosklerose (åreforkalkning) som er vanlig i disse årene. Selv årene i øyebunnen kan skades av høyt blodtrykk, på samme måte som andre små årer i kroppen. 

Behandling for høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk bør behandles ettersom dette reduserer risikoen for hjerneslag med mellom 30 til 40 prosent, hjerte-kar-sykdommer med 20 prosent og hjertesvikt minsker med cirka 20 prosent. Dette innebærer en livslang behandling og selv med livsstilforandringer må de aller fleste regne med å ta blodtrykkssenkende legemidler. 

Vektreduksjon, mindre saltinntak, minsket alkoholinntak og økt fysisk aktivitet senker blodtrykket. For å minske risikoen for hjerte-kar-sykdommer er det viktig å slutte å røyke, minske inntaket av mettet fett, øke inntaket av fisk, minske det totale fettinntaket, samt øke inntaket av frukt og grønnsaker. 

Et sunnere liv kan ikke erstattes av et legemiddel. 

Legemiddel ved høyt blodtrykk

Aktuelle legemidler har forskjellige virkestoffer og deles derfor inn i ulike klasser som har fordeler og ulemper. De vanligste klassene er vanndrivende midler, beta-blokkere, kalsium kanalblokkere, ACE-hemmere, Angiotensin II reseptor blokkere, sentraltvirkende og vasodilaterende midler. Det har de senere årene blitt vanlig at en pasient får flere ulike medisiner, med lav dosering, for å gi bedre effekt og unngå bivirkninger. Antall tabletter vil derfor ikke indikere alvorlighetsgraden. Det er ikke anbefalt å benytte seg av komplementære eller alternative behandlingsmetoder ettersom de fleste ikke har en vitenskapelig påvist effekt. I de få tilfellene hvor man har observert en blodtrykkssenkende effekt er denne vanligvis så liten at den ikke hjelper med å minske risikoen for organskader. 

Ofte får man prøve seg frem med ulike typer blodtrykksenkende legemidler for å minimere bivirkningene. Dette er viktig ettersom de fleste behandles i mange år og det er viktig å ha god livskvalitet. Det jobbes aktivt med utviklingen av legemidler for å minske hjerte-kar sykdommer. Arbeidet tar tid ettersom behandlingen må etterprøves nøye. Målsetningen er å minske sykdomstilstanden og dødeligheten. Nye legemidler bør ha demonstrert denne effekten før behandlingen begynner. Dette vil si at man ikke nøyer seg med at de ”bare” senker blodtrykket. 

Fakta

Med blodtrykk mener man spenningen i en arterie (blodåre som fører blodet fra hjertet) i kroppen, og vanligvis i den arterien som fører blodet ut i armen. Pulseringen i arteriene kommer av at hjertet trekker seg sammen (slår) og ved sammentrekningen pumpes blod ut (hjertefase systole). Da blir det høyere trykk i åren (systolisk trykk) enn når hjertet ”hviler seg”, det vil at det tilføres nytt blod (diastolisk trykk). Derfor snakker man alltid om det øvre, høyere, systoliske trykket og det underliggende, lave, diastoliske trykket. 

Blodtrykket måles i mm, med en kvikksølvsøyle av et viss omfang, så trykkets enhet, egentlig væskespenningen i blodstrømningen, blir mmHg. Oftest måles blodtrykket etter at man har ligget eller sittet helt i ro i 10 til 15 minutter. Hva er da et ”normalt blodtrykk”? Normalt betyr det vanligste, men det kan også bety det optimale. Biologisk optimalt sett bør blodtrykket være under 120 systolisk og 80 diastolisk selv om vi fremdeles kaller et blodtrykk fra 120-198/20-84 mmHg et normalt blodtrykk. De biologiske blodverdiene er normale når de er mellom 120-129/80-84 mmHg. Høy normalverdi anses å være mellom 130-139/85-89 mmHg. Dette betyr at for å anse at man har høyt blodtrykk må målingen ligge på 140/90 mmHg. Normalt sett begynner man ingen behandling før verdien er høy.