Alt om diabetes type 2

Alt om diabetes type 2

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Diabetes type 2 er den vanligste formen for diabetes. Med riktig kosthold, mosjon og behandling kan man leve et normalt liv uten blodsukkersvingninger og vektøkning, noe som vanligvis assosieres med sykdommen og behandlingen.

Diabetes vil si at den som har sykdommen får for høyt nivå av sukkerarten glukose i blodet. Derfor er diabetes også kjent som sukkersyke. Ni av ti som har diabetes har type 2, også kalt aldersdiabetes. Det regnes å være mange som har diabetes type 2 uten å være klar over det.

Årsaken til høyt blodsukker kommer av at hormonet insulin, som transporterer sukker til cellen, ikke produserer nok av, eller at det virker for dårlig. Kroppens eget insulin fungerer som portvakt ved celleveggen og sørger for å slippe sukker inn i cellene. Sukker fungerer som drivstoffet slik at musklene og hjernen kan fungere. Mekanismen med å tilføre sukker til cellene går av og på etter behov, noe en frisk kropp klarer på egen hånd. Sykdommen oppstår når kroppen ikke klarer å ta hånd om næringen, i form av sukker, som finnes i blodet. På sikt skader dette nervesystemet, blodkar og andre organer. Årsaken er mangel på insulin eller kroppens manglende evne til å effektivt utnytte hormonet.

Symptomer ved diabetes type 2

Det forekommer at diabetes type 2 ikke signaliserer sykdomstegn, noe som kan gjøre det meget vanskelig å oppdage sykdommen. De som får symptomer opplever ofte at de kommer smygende over lang tid. Vanligst er det dog at man kjenner seg trøtt, slapp, tørst og må tisse ofte.

Vanlige symptom ved diabetes:

  • Jeg er uvanlig tørst
  • Jeg må gå ofte på toalettet og må tisse uvanlig mye
  • Jeg opplever at jeg er trøtt, fysisk og/eller psykisk
  • Jeg ser plutselig dårligere
  • Jeg føler nummenhet i hender og føtter
  • Jeg har fått kløe i underlivet

Hvis du har svart ”ja” på ett eller flere av påstandene er det en risiko for at du lider av diabetes type 2. Opplever du noen av symptomene eller du mistenker at du har diabetes type 2 må du ta kontakt med din lege for videre utredning.

Årsak og risiko ved diabetes type 2

Det har blitt konstatert at diabetes type 2 kan være arvelig men det er også sterkt relatert til livsstil. Det er viktig å oppdage diabetes, starte livsstilsendringer og begynne med behandling så fort som mulig for å minske sannsynlighetene for eventuelle fremtidige komplikasjoner som f.eks. hjerte- og karsykdommer samt problemer med øynene.

Faktorer som øker risikoen for diabetes type 2:

  • Overvekt
  • Røyking
  • At sykdommen finnes i familien

Kroppens eget insulin er det hormonet i kroppen som regulerer hvor mye sukker du har i blodet. Om du blir rammet av diabetes type 2 betyr det at din insulinproduksjon svekkes og at cellene dine er ekstra ufølsomme for hormonet. For mye kroppsfett påvirker kroppens celler og gjør de mindre følsomme for kroppens eget insulin. Derfor er overvekt og fedme en stor risiko for sykdommen.

Alt dette er negativt for kroppen fordi den behøver sukker i cellene og ikke i blodet. Det gjeller spesielt hjernen som er ekstra følsom for forandring i kroppens lagring av energi. For mye sukker i blodet kan forårsake skader på f.eks. nyrer, øyne og nerver. Jo tidligere sykdommen oppdages og behandles desto bedre er det for prognosene for framtiden.

Risiko ved dårlig behandlet diabetes type 2:

  • Åreforkalkning
  • Blodpropp som kan gi slag og hjerteinfarkt
  • Skader på små blodårer som fører til nyresykdom, øyesykdom og impotens
  • Nedsatt følelse i ben og føtter samt sår som ikke vil gro

Diagnose ved diabetes type 2

Tidlig diagnostisering av diabetes type 2 gir bedre forutsetninger for et bedre liv. Man kan med en enkel blodprøve måle hvor høy blodsukkerverdien er etter normal hvile, såkalt fastende blodsukker. Er verdien for høy foreligger det en risiko for å ha diabetes.

I tillegg til blodprøve kan man ta en sukkerbelastningstest som går ut på å innta sukkerholdig drikke etter en natts faste. To timer senere måles blodsukkeret og om nivået er normalt har man normal glukose-toleranse. Er verdiene i blodet derimot fortsatt høye tyder det på en nedsatt glukose-toleranse, som er tegn på diabetes.

Behandling av diabetes type 2

Ettersom diabetes påvirkes av din livsstil er nødvendig med endringer i levemåten. Å trene og spise sunnere mat kan hjelpe til med å senke blodsukkernivået. Trening har stor effekt på insulinfølsomheten og en treningsøkt på 30-40 minutter har virkning i opp mot to døgn etterpå. Det handler i bunn og grunn om at et sunnere liv er en fordel for alle.

Det er sjeldent at livsstilsendringer alene fungerer som behandling. Derfor kan du før eller senere ha behov for en form for medisinering. Mange forbinder diabetes med sprøyter, men det finnes også andre behandlingsmetoder. Det viktigste ved medisineringen er at man som pasient skal være komfortabel og nå målene med så få bivirkninger som mulig.

Legemiddelbehandling

Biguanider øker kroppens følsomhet for dens eget insulin, som igjen leder til at hormonet fungerer bedre. Legemiddelet minsker også leverens sukkerproduksjon. Siden denne typen legemiddel ikke påvirker selve insulinproduksjonen risikerer du ikke å ende opp med lavt blodsukker. Biguanider tas 2-3 ganger pr. dag og skal konsumeres i forbindelse med måltider, da det ellers kan være lett å oppleve ubehag i mage/tarm. Legemiddelet gir ikke vektøkning.

Sulfonureider/SU stimulerer betacellene i bukspyttkjertelen. Ved at cellene jobber harde-re øker insulinproduksjonen. Mange opplever god effekt i starten av behandlingen. Effek-ten minsker dog med årene. SU kan påvirke vekten og føre til vektøkning. Det finnes en viss risiko for hypoglukemi (lavt blodsukker).

DPP-4 hemmer bidrar til å øke insulinproduksjonen når man spiser mat. Ettersom legemiddelet bare har effekt når man spiser og drikker minsker faren for å få lavt blodsukker. Etter at man har spist øker blodsukkeret. Da advarer hormoner i tarmen bukspyttkjertelen, som øker insulinproduksjonen. DPP-4 hemmer holder denne alarmfunksjonen i gang litt lenger og frigjør da større menger av kroppens eget insulin. DPP-4 hemmer gir ikke vektøkning.

De fleste med diabetes type 2 kommer en eller annen gang til å få behov for å tilføre syntetisk hormon når kroppens egen insulinproduksjon ikke strekker til. Det finnes korttidsvirkende og langtidsvirkende hormoner. De korttidsvirkende tas oftest før måltid, mens de langtidsvirkende på kvelden. Hormonet tas med en insulinpenn der riktig dose injiseres under huden med en tynn nål. Ved diabetes type 2 kombineres hormonet iblant med andre diabeteslegemiddel som Biguanider. Hormonbehandlingen kan føre til at du lettere øker i vekt og at du kan får lavt blodsukker, men behandlingen senker effektivt høyt blodsukker.

Hva skal man ta hensyn til ved legemiddelbehandling

Flere av legemiddelbehandlingene som normalt brukes i sammenheng med diabetes type 2 kan føre til bivirkninger i form av lavt blodsukker. Symptomer på lavt blodsukker kan oppleves ubehagelig og mange pasienter føler seg urolige for dette. Symptomene kan være

irritasjon og svimmelhet som kan være farlig ved bilkjøring, eller i andre sammenhenger hvor man kan skade seg selv. Det er viktig at du som diabetespasient lærer å kjenne dine symptomer slik at du raskt kan korrigere eventuelle endringer i blodsukkerverdiene. For å unngå at man kommer ut for endringer i blodsukkerverdiene finnes det medisiner som ikke har disse bivirkningene.

En annen bivirkning som enkelte legemidler gir er vektøkning. Det kan være frustrerende for pasienter som forsøker å gå ned i vekt, ettersom de er klar over at vektøkning forverrer sykdommen.

Hver behandling er individuell. Sammen med legen kartlegger dere hvordan din behandling skal optimeres. Ettersom behovene endres med årene behøver man kontinuerlig oppfølgning. Derfor er det viktig at du er engasjert i din behandling og informerer om problemer, og sier ifra hvis du ikke føler deg godt ivaretatt.

Å leve med diabetes type 2

Å leve med diabetes type 2 innebærer en livsstilsendring. Både som en del av behandlingen samt eget ve og vel, men også for å holde helsen og blodsukkeret i sjakk.

Dårlig behandlet diabetes kan føre til høyt blodtrykk og kolesterolnivå, samt at man kan få problemer med nyrer, nerver og synet. Det er viktig å lære sin kropp å kjenne og holde en konstant dialog med legen. Mange legesentre har egne diabetesteam hvor du kan snakke med leger, ernæringsspesialister og diabetessykepleiere. De kan alle hjelpe deg til å nå de riktige blodsukkerverdiene ved å tilpasse mat, trening og medisin for deg.